Hopp til innhold

Forskere tror kvinner gir seg tidligere i politikken enn menn – nå vil de finne ut hvorfor

Alver-ordfører Sara Sekkingstad (27) vil kanskje ikke holde ut like lenge som en mannlig politiker. Forskere mener kjønn spiller en sentral rolle for hvor lenge folk blir værende i politikken.

Sara Sekkingstad

UNG ORDFØRER: Sara Sekkingstad gikk fra studenttilværelsen og rett til jobben som ordfører for nye Alver kommune.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

– Vi antar at det er en kjønnsforskjell når det gjelder politisk utholdenhet. Det er større sjanse for at kvinner forlater politikken enn menn, sier UiB-forsker Ragnhild Muriaas.

I løpet av de neste fem årene skal professoren ved Institutt for sammenliknende politikk finne ut hva som får politikerne til å bli.

Hypotesen er at kvinnene ikke har samme politiske stamina som menn.

– Når man blir valgt inn i politiske organ, er det mange kvinner som opplever en del barrierer som gjør at de forsvinner ut ganske fort, sier Muriaas.

Tok pause fra toppjobben

Frem til i fjor var Rebekka Ljosland toppolitiker i Bergen. Som 24-åring ble hun helsebyråd i kommunen, og tidenes yngste byråd i Norge.

Nå er hun strategi- og samhandlingsdirektør ved Haraldsplass diakonale sykehus.

– Jeg hadde blitt enig med meg selv. Jeg skulle kun være politikken når jeg var toppmotivert. Jeg kjente at etter åtte år, så var det godt med nye impulser.

– Tror du at du ville tatt en pause hvis du var mann?

– Jeg håper at jeg ville tenkt det samme. Politikken er intens. Den er spennende og meningsfull, men det er ikke tvil om at den spiser mye av deg, sier Ljosland.

Rebekka Ljosland, tidligere politiker (KrF), nå samhandlingssjef ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen

TOK EN PAUSE: Rebekka Ljosland var toppolitiker i Bergen i flere år, men har valgt å ta en pause fra politikken. Nå har hun en direktørstilling ved Haraldsplass diakonale sykehus.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

Skal finne formelen for suksess

For å finne ut hva som gir utholdenhet i politikken, skal forskerne gjøre intervju med både kvinnelige og mannlige politikere på Stortinget.

– Kjernen er å spørre dem hva som er suksessformelen. Hva gir dem utholdenhet? Hva gjør at når de møter motgang, så går de forbi motgangen og blir værende i politikken?

I dag ligger Norge på 17. plass i verden når det gjelder antall kvinner i parlamentet med en kvinneandel på 41,4 prosent på Stortinget.

Likevel er kun ca. 23 prosent av representantene kvinner som har minst en stortingsperiode bak seg, ifølge Muriaas.

– Det kan se ut som menn kommer seg raskere inn i det gode selskap. Det har også noe med hvordan politikken har vært. Det har vært en arena der menn har dominert, sier Muriaas.

I tillegg til Norge skal Muriaas forske på Irland, Estland, Malawi og Litauen.

Ragnhild Muriaas, forsker UiB

JAKTER PÅ SUKSESSFORMELEN: Forsker Ragnhild Muriaas håper å finne ut hva som gjør at menn oftere holder ut lenger i politikken enn kvinner.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

– Oppmuntrende ord gjør det lettere

Sara Sekkingstad gikk som 26-åring fra å være student til å erstatte tre ordførere da hun ble ordfører i Alver kommune.

– Da jeg ble ordfører i fjor fikk jeg kommentarer på om jeg som ung kvinne kunne klare dette vervet.

Sekkingstad er spent på hva forskingsprosjektet til Muriaas vil resultere i. Selv tror hun støtte er noe av det viktigste for å holde ut.

– Jeg tror at oppmuntrende ord og støtte fra eget parti og andre gjør det lettere å komme inn i politikken og være en del av politikken.

Hadde du sittet her som ordfører i dag hvis du hadde møtt en del motgang og ikke blitt heiet frem?

– Det kan godt hende at jeg ikke hadde gjort. Det er begrenset hvor mye motgang man tåler før man gir seg, sier Sekkingstad.