Hopp til innhold

Tørrfisk-sensasjon: – Torske­funn kan endre viking­historien

Sagaene har fortalt om handel med tørrfisk fra Nord-Norge så tidlig som på 800-tallet, men det har ingen klart å bevise. En DNA-prøve fra et torskebein i Tyskland kan kaste nytt lys over historien, mener forskere.

Tørrfisk-sensasjon

Forskerne ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo har klart å hente ut DNA fra et torskebein fra mellom år 800 og 1066. Analyser viser at DNA-et er det samme som hos dagens skrei i Lofoten.

Foto: Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

– Vi har visst at tørrfisk fra Lofoten lenge har blitt brukt som handelsvare, men ikke så tidlig som det vi har funnet nå. Vår forståelse for vikingenes handel kan måtte skrives om, mener forsker ved Universitetet i Oslo, Bastiaan Star.

Det har i årevis blitt debattert akkurat når det ble organisert eksport av tørrfisk fra Norge, men det har vært vanlig å anta at eksporten av tørket torsk først startet på 1100-tallet. Nå har analyser av torsk fra Tyskland gitt overraskende funn.

– Vi har håndfaste bevis for at det allerede på 800-tallet var eksport av torsk fra Lofoten-området helt ned til Tyskland, og sannsynligvis også andre steder i Europa, sier forskerkollega og professor Kjetil Sigurd Jakobsen.

Han mener dette beviser at vikingene var svært innovative, og at de allerede da visste hvordan de kunne preservere torsk til tørrfisk.

Genetiske bevis

Forskerne ved Universitetet i Oslo har ved DNA-testing funnet bevis for at torsken som ble funnet i byen Hedeby i Tyskland kom fra Lofoten-området. De daterer også funnet til mellom år 800 og år 1066, da byen ble brent.

Torskekjeve

Dette beinet fra torskekjeven er over 1000 år gammelt, men forskerne har likevel klart å hente ut DNA fra det.

Foto: INSTITUTT FOR BIOVITENSKAP, UNIVERSITETET I OSLO

– Dersom restene er fra 1066 som er det seneste mulige, så har vi bare endret nåtidens kunnskap litt, men det er like sannsynlig at beinet er fra 800- eller 900-tallet, påpeker Star.

Jakobsen forteller at dette er første gang de har klart å få ut arvestoffet fra en så gammel torsk.

​ – Med genetiske metoder har vi klart å få ut arvestoff, eller DNA, fra torsk som er over 1000 år gammel. Det hadde man ikke trodd var mulig tidligere.

Viktig handelsvare

I mer enn 1000 år har norsk torsk vært en viktig norsk handelsvare. På 1300-tallet sto tørrfisk fra Nord-Norge og i hovedsak Lofoten for 80 prosent av hele den norske eksportverdien. Hvert år på denne tiden ble det eksportert 3000 tonn tørrfisk.

Det var først og fremst tørrfisken nordfra som gjorde Bergen til et av de største handelssentrene i Nord-Europa. Byggingen av Nidarosdomen skjedde ved hjelp av inntekter fra salg av tørrfisk fra Lofoten. Alt tyder på at tørrfiskproduksjonen i senmiddelalderen representerte enorme verdier.

Sagn og legender

Historikere har lenge antatt at fiskerieksporten hadde lengre historie enn man hadde bevis for. I den islandske ættesagaen Egilssoga fra 1200-tallet står det om Torulv Kveldulvsson, en høvding i Hålogaland. Kveldulvsson drev, ifølge sagaen, næringsvirksomhet i stor stil, blant annet eksporterte han fisk til England rundt 875. Dette har frem til i dag bare vært ubekreftede fortellinger.

Nå har forskerne altså klart å finne bevis som støtter opp for mistankene om at handelen med tørrfisk kan ha startet så tidlig som sagaene forteller om.

Kampen mot EUs tredje postdirektiv? Kjedelig, ikke sant? Likevel påstår Vigdis Hjort i sin nye roman "Leve Posthornet" at nettopp dét kan gi et menneske livslysten tilbake. Hva torsken har betydd og betyr for Norge minner forfatter og journalist Frank A. Jenssen oss på i boken "Torsken". I vår møtte Bokprogrammet to nobelpriskandidater på Lillehammer litteraturfestival, Sør-Koreas Ko Un og den syriske lyrikeren Adonis. Programleder er Siss Vik. (4:12)

Se reportasjen om Frank A. Jenssen – mannen som mener Norge er bygd på torsken.

Fotnote: NRK har endret tittelen etter publisering for å synliggjøre forbeholdet forskerne tar om dateringen.