NRK Meny
Normal

Tare skal gjøre oppdrettsnæringa grønnere

Forskere i Nordland vil revolusjonere oppdrettsnæringen ved hjelp av tang og tare.

Gifas sitt oppdrettsanlegg i Oldervika i Gildeskål

VIL BLI GRØNN: Her ved Gifas sitt oppdrettsanlegg i Oldervika i Gildeskål håper man å kunne ta i bruk tare for å gjøre næringen grønnere.

Foto: Gifas

– Dette vil være en revolusjon for oppdrettsnæringen om prosjektet lykkes, forteller forsknings- og utviklingsleder Johan Johansen i Gildeskål forskningsstasjon (Gifas).

Gifas skal nå i samarbeid med Bioforsk i Bodø i gang med prøveproduksjon av tare i Oldervika på Sandhornøy. Målet er å på sikt utvikle kommersiell dyrking av tare som en ny kystnæring.

Ikke bærekraftig

Årlig lekker det ut om lag 40 tusen tonn nitrogen og 8,4 tusen tonn til fosfor til sjøområdene utenfor oppdrettsanleggene. Dette er omtrent som om all norsk husdyrgjødsel skulle kjøres rett på sjøen.

De tapte næringsstoffene kan brukes til produksjon av tare, der sluttproduktet kan være både mat, kraftfôr, gjødsel og energi, håper forskerne.

Johan Johansen, forsknings- og utviklingsleder hos Gifas

Johan Johansen, forsknings- og utviklingsleder hos Gifas mener tareproduksjon vil være en revolusjon for oppdrettsnæringen.

Foto: privat
Tare fra Seaweed Energy Solutions

Slik foregår taredyrking hos Seaweed Energy Solutions.

Foto: Seaweed Energy Solutions
Tareskog

Tareskog på Mørkekysten.

Foto: NIVA

– Dersom vi lykkes vil vi kunne dokumentere at vi får til en bærekraftig produksjon. I tillegg vil en slik produksjon gi råstoff som kan brukes til både fiskefôr og mange andre bruksområder. Det er rett og slett et lite gløtt inn i fremtidens fiskeoppdrett, mener Johansen.

Utnytter næringsoverskudd

I samarbeid med Bioforsk i Bodø har Gifas søkt om å få prøve ut tareproduksjon ved oppdrettsanlegget i Oldervika på Sandhornøy.

De deltar i et EU-prosjekt hvor de skal finne løsninger og se om det er mulig å produsere tang og tare på oppdrettsanlegg, tjene penger på det og høste miljøgevinster.

Tare hører til makroalgefamilien som trenger næringssalter i havet for å vokse, noe det finnes mye av i fiskeavføring.

– Og siden det er for lite næringssalter i havet, særlig på sommeren, er det en forutsetning med samlokalisering med oppdrett for å få til en lønnsom produksjon, sier Johansen.

Sukkertare

Sukkertare.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK
Tareskog på Mørekysten

Tareskog på Mørekysten.

Foto: Trine Bekkby

– Vinn-vinn

Det foregår nesten ingen form for taredyrking i Norge i dag. Ifølge Johansen er den eneste måten å få til en kontinuerlig og industriell produksjon av tang og tare i Norge å samlokalisere med oppdrettsnæring.

Fordi det ikke er nok næringssalter i havet om sommeren når sollyset gir gode vekstbetingelser for disse plantene, så er det så mange andre ting som vokser og tar til seg næringssalter fra oppdrettsanlegg, at de blir borte. Når man måler næringssaltinnholdet i vannet bare noen få hundre meter fra oppdrettsanlegget, så er det altfor lavt for å drive en produksjon.

– Så dette er en vinn-vinn situasjon?

– Absolutt. I tillegg så har man sett at lakseoppdrettsnæringen har vokst så mye at vi trenger at vi finner nye marine fôrvarer. Og nettopp disse algene kan være en løsning, eller i hvert fall et bidrag til fremtidens fiskefôr.

– Hvordan vil oppdrettsnæringen ta imot dette dersom dere lykkes?

– De fleste vil ta imot dette med undring, for de har kanskje ikke hørt om dette før. Men det er en bevegelse for å jobbe for mer grønn produksjon av laks her i landet.

– Når kan dere være i gang med dette?

– Så fort som mulig. Så snart som tillatelsen er gitt vil vi være operative i sjø, men i beskjeden målestokk til å begynne med.

– Kanskje allerede til våren?

– Ja, så snart departementet gir oss tillatelse. Vi er allerede i gang sammen med Bioforsk for å finne de teknikker og metoder for å produsere disse stiklingene. Så vi venter bare på en tillatelse på å sette i gang.

Flere bruksområder

Tareanlegget i Oldervika blir plassert parallelt med oppdrettsanlegget og blir 400 meter langt og 30 meter bredt.

Her skal bæreliner av nylontau holde tauene som stiklingene vokser på om lag 5 meter ned i vannet. Etter at taren har vokst seg stor på avfallet fra lakseoppdrettet kan den høstes og brukes som råstoff til fiskefôr, noe som er mangelvare i dag.

Det er stor interesse for taredyrking både nasjonalt og internasjonalt, i Canada har denne metoden for grønn oppdrett av fisk vært i bruk i flere år, forteller forsker ved Sintef fiskeri og havbruk, Silje Forbord.

Forsker ved Sintef fiskeri og havbruk, Silje Forbord

Forsker ved Sintef fiskeri og havbruk, Silje Forbord

Foto: Sintef

– Ja, det har vært testet ut i Canada over flere år, men i Norge er det helt nytt. Men vi ser jo at interessen begynner å ta seg opp, for alle vil jo dyrke laksen renest mulig og kan etter hvert også få pålegg om å ta opp næringssaltene fra anlegget. Og da er jo det å sette ut tareplanter som tar opp næringssalter og bruker det til vekst en ypperlig idé.

– Hvorfor er det ingen som har tatt dette i bruk i Norge langt tidligere?

– Det har vært kjent noen år, men laksenæringen har vel ikke hatt behov for å dyrke flere arter fordi lakseproduksjonen går greit og de tjener gode penger. Men nå begynner de å se mulighetene for å dyrke flere arter sammen med fisken.

Stort potensial

I en rapport fra 2009 konkluderer Sintef med: «Nord-Norge har lang kystlinje med stort potensial for taredyrking og lang maritim tradisjon. Dette gjør landsdelen godt egnet for å utvikle dyrking og anvendelse av marin biomasse som næring dersom det viser seg at dette kan gjøres miljøvennlig og økonomisk lønnsomt. Forsker Silje Forbord er enig i at det er en liten revolusjon for oppdrettsnæringa.»

– Det er en veldig bra tankegang, man har både muligheten til å dyrke fram et verdifullt råstoff og samtidig ta opp næringssalter fra anlegget som vil gjøre oppdrettsnæringen grønnere.

Søknad om konsesjon er sendt fiskeridepartementet. Så snart tillatelse foreligger starter Gifas utsettelsen av tarestiklinger i Oldervika.

– Nærings- og fiskeridepartementet har det siste året begynt å gi noen konsesjoner, men det er fortsatt en ganske lang prosess og man må påregne en del ventetid. Men de fleste får konsesjon, så det går nok i orden, tror Forbord.

Fingertare

Det foregår nesten ingen form for taredyrking i Norge i dag. Dette er fingertare.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK