Mener hun har svaret på babykrisen: – Få en attpåklatt

Nordmenn får færre barn enn noen gang før.

Vi føder om lag 10.000 færre barn nå enn for 10 år siden. Verst er det i distriktene. Fortsetter utviklingen vil folketallet krympe i 40 prosent av kommunene fram mot 2050, ifølge SSB.

De historisk lave fødselstallene har fått barne- og familieminister Kjersti Toppe såpass bekymret at hun nå vil se på tiltak som kan bremse den negative utviklingen.

Mens KrF kommer med en rekke forslag til hvordan myndighetene bør stimulere til økt befolkningsvekst, jubler deler av miljøbevegelsen over lave fødselstall.

I fjor passerte verdens befolkning 8 milliarder. De kommende tiårene vil det bli født milliarder av mennesker som ønsker å oppnå dagens gjennomsnittlige levestandard.

Det vil ikke kloden tåle. Derfor ser lederen i Norges Miljøvernforbund det som et reelt klimatiltak å la være å få barn – også i Norge.

Utspillet får stortingspolitiker og trebarnsmor Sylvi Listhaug (Frp) til å reagere.

– Det å nærmest gi folk som får barn dårlig samvittighet hører ikke hjemme noe sted. De aller fleste som får barn ser på det som det største man kan oppleve i livet.

Hun mener det viktigste tiltaket for å redusere klimagassutslipp er å sørge for teknologiutvikling.

– Ikke at nordmenn skal få færre barn.

Ifølge SSB og andre forskere er den viktigste årsaken til færre barnefødsler at færre får det tredje barnet.

Det her vi må sette inn støtet, mener Listhaug.

Framsnakker attpåklatten

Selv fikk hun sitt tredje barn da de to eldste var 6 og 8 år. Altså en såkalt attpåklatt. Det er noe hun varmt kan anbefale.

– Mange opplever nok det samme som meg, at når man først får barn får du gjerne to ganske tett. Det er noe som heter at en er en og to er ti. Det kan man humre litt av, men det bidrar nok til å skremme noen fra å få flere. Mange orker ikke tanken på nummer tre.

Selv ville hun ha flere barn. Det fikk hun – noen år etter de to første.

– Jeg fikk en attpåklatt, og det kan jeg virkelig varmt anbefale. Det er positivt for hele familien. Det er veldig annerledes, og ga oss en pustepause som gjorde alt enklere, sier Listhaug.

Og legger til:

– Som forelder er du er mer dreven og du har to små som kan hjelpe til.

Østeuropeerne reiser hjem

Det er spesielt i distriktskommuner som sliter med lave fødselstall og lav befolkningsvekst.

I dag er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 31,6 år. Da kan det vanskelig å rekke å føde en attpåklatt.

Derfor tar flere til orde for økt arbeidsinnvandring. Tidligere har innvandrere fra Øst-Europa holdt liv i mange distriktskommuner. De siste årene har innvandringen stoppet opp.

Statistisk sentralbyrå tror nedgangen i innvandring vil fortsette fram til 2060.

Bare innvandring kan berge Norge

Tidligere Høyre-statsråd Victor D. Norman mener den viktigste årsaken til befolkningsstagnasjonen i distriktene er lavere innvandring.

Han har ledet demografiutvalget, som har utredet konsekvensene befolkningsendringene i Norge får for distriktene.

Norman sier Norge er på vei inn i en situasjon der vi ikke er i stand til å reprodusere oss selv. Det som skjer i distriktene er bare en forsmak på det som er i ferd med å skje i hele Norge.

– Verken Listhaug eller jeg kan bestemme hvor mange barn folk skal få. Og kan vi ikke gjøre det selv, må vi hente folk hit fra andre steder. Hvis vi ikke starter å produsere ikke bare det tredje barnet, men det fjerde og femte, så vil vi på sikt dø ut, sier han.

Hvor vi skal hente dem sier ikke demografiutvalget noe om.

Likevel peker Norman i retning India og Afrika – begge med ung befolkning og vilje til å føde store barneflokker.

– I det lange løp må vi supplere norsk befolkning fra andre steder. Det er en gylden mulighet for oss bare vi lærer oss å håndtere innvandring på en god måte.

Sylvi Listhaug, som tidligere har vært innvandrings- og integreringsminister, har ingen tro på at storstilt innvandring skal berge velferdsstaten og distriktene.

Den viktigste jobben framover blir å få befolkningsveksten i Afrika og deler av Asia under kontroll, mener hun.

– Dersom mange av disse skal vokse opp uten mulighet til å få et godt liv vil det legge et enormt press på Europa, sier hun.

Listhaug viser til to rapporter fra Brochmann-utvalget, som har avvist at økt innvandring er en bærekraftig løsning når fødselsraten i Norge synker.

Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene rundt lave fødselstall, konkluderte forskerne Grete Brochmann og Trude Lappegård, begge professorer ved Universitetet i Oslo.

En av årsakene er eldrebølgen, sier Listhaug.

– Innvandrere blir også gamle. I tillegg kommer utfordringene med integrering. Fortsatt blir mange stående utenfor arbeidslivet.

Må lytte til kvinner

Både Listhaug og Norman tror på løsninger innenfor landets grenser.

Som å legge ting til rette for at unge skal velge å bo utenfor de store byene.

– Derfor er det bekymringsfullt å være vitne til opprøret vi langs kysten mot regjeringens skattepolitikk. Innføring av havbruksskatten kan bidra til at vi får en videre negativ utvikling, sier Listhaug.

Skal man få unge til å flytte til distriktene må man forstå hva kvinner ønsker seg, mener Norman.

– Ettersom det er kvinnene som flytter, må vi sette oss i unge, urbane kvinners sted for å forstå utfordringen.

Skal vi få en flyttestrøm den andre veien som monner, må vi lokke folk som har lyst å prøve livet i et annet format. Da må legge til rette for at de kan ombestemme seg.

– De som har flyttet til byen kan alltid ombestemme seg. Men de som flytter til et lite sted, tar en veldig høy risiko.

De binder seg til en jobb og kjøper en bolig som kommer til å falle 20 prosent i pris idet de går over dørstokken.

– De låses inne, og denne effekten skremmer folk fra å prøve, sier Norman.

Arbeidsmarkedet må være så stort og variert at de får den muligheten.

– Et menneske bytter jobb sju ganger i løpet av livet og bytter bolig fire ganger i livet. Denne muligheten må finnes dit de flytter, sier han.