10.000 færre fødte barn på ti år: – Det er veldig dyrt og mye jobb

Mette Kristin Antonsen (32) er ikke overrasket over at fødselstallene i Norge stuper.

Første nyttårsdag fødte hun sønnen Leo.

– Det er forståelig. Det er veldig dyrt å ha barn og mye jobb. Samfunnet har endret seg en god del siden man giftet seg da man var 18 og stiftet familie.

– I dag er det mye som skal legges til rette, sier Antonsen.

Torsdag kunne NRK fortelle at det totalt i hele landet fødes det årlig rundt 10.000 færre barn i Norge enn for bare ti år siden.

Med unntak av koronaåret 2021 har trenden vært den samme i mange år.

Verst er det i Nord-Norge.

På drøyt 20 år er antall fødsler i Nord-Norge redusert med 35 prosent, og aller verst er det i Finnmark og Nordland.

SSB-forsker Lars Dommermuth har forsket på årsakene til at norske kvinner venter lenger med å få barn og får færre enn tidligere.

Økning i antall barnløse

Over 80 prosent av nedgangen i samlet fruktbarhetstall etter 2009 skyldes førstefødsler, ifølge Dommermuth.

– Vi har observert en svak økning i andel barnløse ved alder 45 år, sier han.

• Blant kvinner født i 1965 var 12,5 prosent barnløse ved alder 45 år
• Blant kvinner født i 1976 var 14,4 prosent barnløse ved alder 45 år

Samtidig har alder ved første fødsel økt kontinuerlig siden 2009.

Dommermuth understreker at det ikke finnes et fasitsvar på årsakene til utviklingen.

Likevel er det noen ting de har funnet ut, og fortsatt undersøker:

1. Arbeidsliv

Tilknytning til arbeidsliv har blitt enda viktigere etter 2009.

– Det å ha en jobb og ha jobbet i noen år er viktigere for kvinner enn før når det gjelder førstefødsler.

Det er i hovedsak førstefødsler, eller fraværet av disse, som er årsak til nedgangen.

– I tillegg har tredjefødsler en viss betydning, mens andrefødsler spiller en mindre rolle.

2. Å ha en partner er en viktig forutsetning for å få barn.

– I alle fall for de aller fleste. I dag har vi ikke god nok kunnskap om hvorvidt forsinket inngåelse av samliv eller ustabile samliv påvirker nedgangen i fødselstallene i Norge.

Dommermuth viser imidlertid til en studie fra Finland hvor det kom frem at de fleste barnløse aldri har hatt et samliv, mens andre bare har hatt et kort samliv eller flere ustabile.

– Det kan hende at flere ikke ønsker seg barn i det hele tatt, eller færre barn. Men de fleste i Norge ønsker seg fortsatt barn, og ofte to eller flere.

– Men vi ser også en økt avstand mellom idealt barnetall for hele samfunnet og personlig ideelt barnetall.

3. Menn ønsker seg i snitt færre barn

– Så er det viktig å understreke at siden parforhold er viktig, har det vært for lite forskning om menns rolle. Vi vet at menn ønsker seg i snitt færre barn enn kvinner.

Sånn sett kan det tenkes at det økende kravet om at menn spiller en aktiv rolle i barneoppdragelsen kan ha ført til at par utsetter enda mer og/eller får færre barn, forklarer forskeren.

– Men det er noe vi må undersøke nærmere.

4. Fremtidige utsikter

Det meste i forskningen undersøker hvorvidt faktorer bak i tid påvirker beslutningen om å få barn, forklarer Dommermuth.

– Men rett før pandemien har vi også gjennomført en studie hvor vi har lagt frem ulike framtidsutsikter for par.

Forskerne ønsket å undersøke om parene sine tanker om fremtiden påvirker valg om å få barn. Her fant de ut at negative økonomiske utsikter har en sterk negativ virkning på fruktbarhetsintensjoner i Norge.

I Italia har forskere gjort samme eksperiment, men her er bildet et annet. Der er det de positive utsiktene som slår sterkere ut. De ønsker seg altså oftere barn.

– Det betyr for det første at folk tenker på fremtiden når de bestemmer seg om det passer å få barn eller ikke.

– For det andre kan det bety for Norges del at flere har blitt skeptiske til fremtiden det siste tiåret. Men dette har vi ikke data om, understreker Dommermuth.

– Opplever dagens unge at det ikke er en plikt å få barn? Bør det være det?

– Det har jeg ingen data om. Jeg tenker det er mer aktuelt å spørre seg hvilke bekymringer dagens unge har. Og hva som må til for at de får de barn som de ønsker seg.

Altså at de i alle fall realiserer sitt eget «ideelle» barnetall.

– Her tror jeg det kan være viktig at beslutningstakerne understreker igjen at vi har gode ordninger i Norge og at samfunnet vil støtte dem, når de stifter familie.

Norge har det viktigste på plass

Forskningen viser altså at nordmenn kan ha et antall barn som de ønsker seg, men i praksis viker fra.

– Hva kan gjøres for å få opp fødselstallene?

Dommermuth viser til en undersøkelse hvor forskerne tar for seg effekten av familiepolitikk på fruktbarhet.

De påpeker blant annet tilgang til barnehage som et tiltak med positiv effekt på tvers av gruppene i samfunnet.

– Å gi utvidet fødselspermisjon har også en positiv effekt på fruktbarhet, men mer blant de med god inntekt.

– Norge har dermed de viktigste tingene på plass, med barnehagedekking og betalt fødselspermisjon. Derfor er det vanskelig å gi konkrete anbefalinger til hva som kan endres.

Mener familiepolitikken styrker de rikeste

Både gynekologer og politikere omtaler tallene som alarmerende. Forsker og pensjonert gynekolog, Margit Steinholt, har studert reproduksjonsmønstre i en årrekke.

Hun sier fødselstallene går ned fordi det lønner seg å vente med å få barn til man er godt voksen og veletablert.

Derfor mener hun at ordningen med foreldrepermisjon må endres.

– Det er de som tjener mest som kommer best ut av det. Det gjør at kvinner antageligvis forskyver å få barn når det passer best økonomisk.

– Dermed risikerer man også at de som kunne tenke seg å få barn nummer to eller tre, ikke er fruktbare lenger.

Det er først når du er i fast jobb at du er sikret en solid økonomisk støtte i permisjonstiden. De som er unge og utenfor arbeidslivet får 90.000 kroner i engangsstønad.

– Det er underlig at ett barn bare er verdt 90.000 mens et annet er verdt 1 million. Et barn er et barn og bør være like mye verdt.

Ifølge Steinholt blir noen type familier straffet for å få barn i dag. Derfor mener hun at tiden er inne for å vurdere en omfordeling.

Toppe: – Vil se på tiltak

Barne- og familieminister Kjersti Toppe er bekymret over at færre barn blir født, og sier at unge foreldre kanskje må prioriteres mer.

– Det er viktig å ha gode tiltak for unge som er studenter og som ikke er blitt etablert i arbeidslivet. Der tenker jeg å se mer nøye på om vi kan gjøre noen enda bedre tiltak for den gruppen.

De lave fødselstallene utfordrer velferdsstatens bærekraft på sikt. Flere barn betyr flere folk i jobb, at flere jobber og skatter lenger før de pensjonerer seg, og at flere legger igjen mer penger i næringslivet.

Mette Kristin Antonsen er ikke i tvil om hva hun mener må til for at fødselstallene i Norge skal stige igjen.

– At vi fortsatt har gode ordninger både for mor og far, slik at man kan kombinere barn med studier og jobb.