Jubler over lave fødselstall: – Et godt klimatiltak å ikke få barn

Det ble født langt færre barn i fjor enn året før. Selv om tallene for desember ikke er offentliggjort fortsetter trenden med lavere fødselstall, og det fødes om lag 10.000 færre barn nå enn for ti år siden, ifølge SSB

I dag er gjennomsnittlig fødealder for kvinner 31,6 år.

Ruben M. Oddekalv, som er leder i Norges Miljøvernforbund, gleder seg over at fødselstallene i Norge peker nedover.

– Det er et kjempepluss og noe jeg ønsker svært velkommen. Det er ingen grunn til at man skal juble over befolkningsrekorder eller forsøke å stimulere til økt befolkningsvekst, sier Oddekalv.

Det var en mørk dag for Norges Miljøvernforbund da verden passerte 8 milliarder innbyggere i november i fjor.

– Så godt som alle miljøproblemer henger uløselig knyttet til forbruket vårt. Jo flere mennesker vi blir, jo større belastning gir vi kloden, også i norsk målestokk.

Ruben Oddekalv ser det som et reelt klimatiltak å la være å få barn.

– Vi vet at det er mennesker i Norge i dag som både med hensyn til miljø og usikkerhet for framtiden lar være å få barn.

I Norge fødes det færre barn og antall eldre stiger. Det vil bli utfordrende å få tak i nok arbeidskraft og økonomien vil tilspisse seg, dersom vi ikke tilpasser oss.

– Dette problemet er den perfekte storm: Jo flere barn vi får i dag, jo flere gamle har vi neste generasjonen. På ett eller annet tidspunkt må vi finne et svar på det spørsmålet som ikke innebærer å produsere enda flere mennesker.

Jo før vi begynner å finne andre alternativer, desto bedre er det mener Oddekalv. Han peker på arbeidsinnvandring som en av flere løsninger på problemet.

For å stimulere til økt befolkningsvekst er ikke veien å gå, mener Ruben Oddekalv.

MDG: – Ikke et mål å få opp befolkningsveksten

MDG-leder Arild Hermstad avviser at løsningen på klimatrusselen er å slutte å få barn.

– Vår ressursbruk må skje innefor en ramme som er forenlig med å ta vare på ressursene på jordkloden. Der vet vi at vi har sprengt rammene. Utfordringene for oss som samfunn er å få ned ressursforbruket. Løsningen på det er selvsagt ikke å slutte å få barn.

Men det er heller ikke et stort mål at myndighetene skal gjøre veldig mye for å stimulere til økt befolkningsvekst, mener Hermstad.

– Vi bør ikke ha som et selvstendig mål å få opp igjen befolkningsveksten. Det vi må ha som mål er å ha bedre ordninger for folk som får barn. Det skal være trygt og godt å vokse opp i Norge.

Uavhengig av hvor mange barn som fødes må vår økonomiske aktivitet endres slik at vi kan løse både klimautfordringen og det at vi bygger ned stadig mer natur, sier han.

Færre barn gir størst klimaeffekt

Færre barn gir større klimaeffekt enn kutt i flyreiser og bilbruk, viser en studie fra utført av forskere hos Universitetet i Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada.

Studien er avgrenset til å gjelde for den industrialiserte del av verden, som står for den største andelen av utslipp av klimagasser og derfor også må ta de største utslippskuttene.

Færre barn topper lista over tiltak som kutt i flyreiser, grønn energi, redusere bilparken og et plantebasert kosthold.

– Befolkningsveksten er den store elefanten i rommet. Hvordan skal man skaffe nok energi når verdens befolkning skal ut av fattigdom? At vi blir stadig flere er et stort klimaproblem, sier Kjell Traa, som er sivilingeniør og styreleder i konsulentselskapet Eureka Energy Partners AS.

Tar lite hensyn til klima og miljø

Forskerne Sara Cools og Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på hvorfor det fødes stadig færre barn i Norge.

De har spurt mer enn 7600 menn og kvinner mellom 24 og 46 år om:

• Hvor mange barn de ønsker seg
• Hva som bør være på plass før de får barn
• Hvordan de tror barn vil påvirke yrkeslivet og livet ellers
• Hva slags politikk som kan gjøre at de får flere barn enn de ellers så for seg

Spørreundersøkelsen viser imidlertid at selv om både menn og kvinner ønsker seg litt mer enn to barn i snitt, så er det oftere kvinner som ønsker det tredje barnet, skriver Cools i en e-post til NRK.

Færre trakk frem hensyn til klima og miljø, og bekymring for framtiden som en årsak til å ikke få barn i spørreundersøkelsen.

– Jeg kjenner ikke til forskning som viser at hensyn til miljøet har vært en viktig årsak til at det fødes færre barn i Norge, men det kan hende det er noe som gjør seg gjeldende blant yngre voksne. Vi kan ikke utelukke det, men det er ikke de som svarte på spørreundersøkelsen vår har lagt mest vekt på.

– Må åpne for mer fleksibilitet

KrF mener imidlertid det er god grunn til å stimulere til økt befolkningsvekst.

Ida Lindtveit Røse (KrF) mener at regjeringens politikk legger opp til at familier planlegger fødsler blant annet fordi foreldrepermisjonsordning er for lite fleksibel, og stram.

– Oppfølgingen av mor etter fødsel er for dårlig, og altfor mange går ut av barseltiden med dårlige opplevelser.

I tillegg mener Ida Lindtveit Røse det er et problem at man ikke har rett på barnehageplass for ettåringen, om man har født på vinteren.

– Det er vanvittig spesielt at vi oppfordrer familier til å få barn, men samtidig ikke legger til rette for at hverdagen skal gå opp.

Videre oppfordrer Røse regjeringen til å tilrettelegge for hver enkelt familie og ikke presse alle inn i samme trakt.

Ida Lindtveit Røse ønsker at det skal bli enklere å stifte familie når man vil, uten å planlegge i like stor grad som i dag.

– Istedenfor må vi åpne for langt mer fleksibilitet. Mulighet for hjemmekontor, mulighet for å kunne jobbe på andre tider enn vanlig kjernetid, legge til rette for å kunne gå ned i stilling en periode uten at det betyr at man har lagt ambisjoner på hylla av den grunn.