Mener løsningen på sykehuskrisa kan ligge i utlandet

– Politikerne svarer på problemet sitt med å legge ned og innskrenke det som kunne vært løsningen, sier Anette Fosse leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM).

Helse Nord er nå på oppløpssiden med arbeidet om å endre sykehusstrukturen i Nord-Norge. Den store utfordringen ifølge Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet er at vi mangler fagfolk på sykehusene i landsdelen.

For å fortsatt ha et tilfredsstillende helsetilbud, må sykehusstrukturen endres, mener de.

Men mange er uenige i premisset for dette arbeidet.

Nylig publiserte over 50 leger og fagfolk fra hele landet en kronikk i forbindelse med arbeidet med ny sykehusstruktur. Hovedpoenget i kronikken er bekymring for den økte spesialiseringen av sykehuslegene her til lands.

De mener redningen til lokalsykehusene og lokalsykehusfunksjonene i de store sykehusene ligger i å utdanne flere sykehusgeneralister. Men det er ikke bare enkelt.

Spesialister på hver sin hjerterytme

Anette Fosse bruker indremedisin for å forklare.

– Tidligere ble du først utdannet som generell indremedisiner. Da kunne du en del om de vanligste indremedisinske sykdommene. Så kunne du spesialisere deg videre etter det, sier Fosse.

Men i 2019 ble utdanningen endret for såkalte leger i spesialisering.

– Spesialistutdanningen i dag går mye mer direkte inn i at du blir enten for eksempel hjerte-, lunge- eller nyrespesialist, sier Fosse.

– På den måten reduseres breddekompetansen som lå i bunn tidligere.

Og det er her problemet ligger, ifølge kronikkforfatterne.

Kan ende opp som kasteball

Færre leger med breddekompetanse går ut over det som kalles generell vaktkompetanse,

– Når du skal ha vakt på sykehus og ta imot akuttpasienter, kunne du tidligere ha en lege som kunne nok om både nyre, hjerte og lunge til å gjøre gode vurderinger. Så kunne de eventuelt rådføre seg med, eller sende pasientene videre til, spesialistene senere, sier Fosse.

– Men nå er det slik, særlig på de store sykehusene, at de stort sett har leger som kun er spesialister på ett organ. De kan i mindre grad kan håndtere pasienter med sykdommer fra andre organsystem.

Hvis du da har diffuse symptomer som kan tyde på hjertesykdom, men som også kan være sykdom fra andre organer, risikerer du å bli sendt til for eksempel en spesialavdeling for rytmeforstyrrelse i hjertet, forklarer Fosse

– Viser det seg at du har havnet på feil avdeling, så blir du en kasteball i systemet.

Noe som også er en utfordring i Danmark.

Ifølge Fosse krever den økende spesialiseringen flere vaktlag. Dermed trengs det flere leger på vakt samtidig, for å kunne dekke flest mulig fagfelt.

Foss mener vi vil demme opp for noe av økningen i behovet for helsepersonell med mer breddekompetanse i bunnen.

Noe som også Helsepersonellkommisjonen har omtalt i en rapport.

– Selvfølgelig skal vi ha leger som er spisskompetente, og selvfølgelig skal vi også utvikle disse feltene. Men de fleste som legges inn akutt på norske sykehus har ikke behov for den type spisskompetanse.

Fosse viser til at 90 prosent av akuttpasientene på lokalsykehusene blir behandlet ferdig der.

– Vi må rett og slett lage utdanninger som gjør at noen leger kan håndtere de vanlige tingene som kommer inn.

Men dagens utdanningssystemet gjør det krevende å tilegne seg breddekompetansen.

– For å gjøre det må legene gå veien via å bli spesialister i for eksempel hjertesykdommer, for så å ta en ekstra utdanning for å bli breddekompetente, forklarer Fosse.

Men ting skjer.

Utfordring

Helsedirektoratet jobber nemlig med en evaluering av dagens utdanning.

De skal blant annet se hvordan flere kan oppnå nødvendig generalistkompetanse.

Avdelingsleder Morten Græsli forklarer behovet for en utredning slik:

– Vi har fått tilbakemeldinger om utfordringer med innholdet i spesialistutdanningen for leger i indremedisinske og kirurgiske spesialiteter. Vi hører også om uklarheter om hvordan den nye ordningen for spesialistutdanning ivaretar generalistkompetanse i disse spesialitetene.

Foreløpig er det for tidlig å konkludere, ifølge Morten Græsli. Men kanskje kan Norge se til utlandet, der flere andre land har faktisk tatt grep.

• Skottland og England utvikler en egen utdanning for å bli lege på små sykehus.
• USA tilbyr et program for å bli en slags mellomsjikt-lege, mellom fastlegene og superspesialistene.
• Canada har også økt fokus på generalistkompetanse.
• Australia og New Zealand tilbyr utdanning i «rural medicine», for folk som kan jobbe på sykehus i distriktet.

Anette Fosse håper argumentene til distriktslegene blir hørt i det videre arbeidet med strukturen i sykehusene.

– Hvis man bygger ut breddekompetansen, trenger man kanskje ikke mange flere hoder, men man får en mer hensiktsmessig tjeneste.