Stine (18) går til valg på å legge ned hjemkommunen

Stine Larsen fra Flakstad i Lofoten vil at folk skal stemme på henne til høsten. Viktigste sak er å legge ned hjemkommunen. 18-åringen vil ikke la seg stoppe av en folkeavstemning hun ikke var gammel nok til å delta i.

– Jeg skal bo her når jeg blir eldre. Jeg ønsker å bli elektriker. Da må jeg ha et godt jobbmarked. Jeg må ha en trygg plass der familien min kan vokse opp og bo. Veiene må være bra. Jeg tror det blir bedre i en større kommune.

Hun er ikke den eneste som nå vil ha omkamp.

For selv om tilhengerne av kommunesammenslåing tapte klart i folkeavstemningen for tre år siden, har de ikke gitt opp.

Til høstens kommunevalg kan flakstadværingene stemme på den nye Lofotlista. Ei liste sammensatt av folk som har én ting felles: Sammenslåing med naboene. I første omgang storebror Vestvågøy.

Men hvordan skal de overbevise velgerne når nesten 70 prosent stemte nei i 2016?

Kommunen har blitt for liten

Flakstad var én av hele 257 kommuner i Norge som sa nei til sammenslåing for tre år siden. En gjennomgang gjort av NRK, viser at mange av disse kommunene er små og har mange eldre innbyggere.

• Les også: NRK-gjennomgang av nei-kommunene: Preges av forgubbing og fraflytting

Slik er situasjonen også i Flakstad. I dag bor det litt over 1200 innbyggere i kommunen, som er en av de minste og ytterste i Lofoten. De siste ti åra har de blitt 200 færre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I samme periode har kommunen vært i økonomisk ubalanse og stått på Robek-lista, som viser kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Staten har fulgt med på budsjetter og sagt ja eller nei til nye lån. Det har vært minimalt med investeringer og vedlikehold.

Først i fjor sommer friskmeldte Kommunal- og moderniseringsdepartementet økonomien.

Men selv om økonomien nå er i balanse, er det ikke nok for å kunne fortsette alene, mener Lofotlista.

– Det er hele tida nedskjæringer. Det er tungt å sitte i kommunestyret, sier Steinar Evjen.

Sammen med varaordfører, Einar Benjaminsen, står de bak Lofotlista. I dag representerer de Flakstad Distriktsliste.

De neste fire åra har politikerne vedtatt at det skal investeres for hele 276 millioner kroner. Blant annet skal skolen i kommunesenteret Ramberg pusses opp eller bygges ny. Tidligere i år stengte kommunelegen fire klasserom på Ramberg skole på grunn av muggsopp.

• Se: Bilder fra falleferdige Ramberg skole

Men investeringene er altfor store til å bære alene, mener Benjaminsen.

– Vi har mange store investeringer som ny skole, oppgradering av sykehjemmet og nytt avløpssystem. Disse løftene tror vi ikke at vi klarer å gjøre som egen kommune.

At et overveldende flertall stemte nei til kommunesammenslåing for tre år siden, skremmer han ikke.

– Det var tross alt 30 prosent som stemte ja til kommunesammenslåing. Jeg synes jeg merker at den andelen har økt, sier Benjaminsen.

Tvangsekteskapet endte i skilsmisse

Men når Lofotlista nå vil ha ny debatt, er det flere som rister på hodet. Flakstad har en spesiell historie når det kommer til kommunesammenslåing.

I 1964 ble kommunen tvangssammenslått med naboen Moskenes. Eldre innbyggere husker godt hvor dårlig det gikk. Blant dem er pensjonistene Inger Anne og Johs Røde.

– Vi har prøvd før å være i allianse med Moskenes. Det fungerte ikke. Man rivaliserte om hvor stedsutviklinga skulle skje. Man kivdes om det utrolige og det kom ikke noe godt ut av det, sier Johs Røde.

Ett av stridstemaene på 1960-tallet var hva den nye kommunen skulle hete. Flakstad foreslo Flakstad og Moskenes foreslo Moskenes.

Til slutt avgjorde departementet at navnet ble Moskenes. Det falt mange flakstadværinger tungt for brystet.

En fisker nektet også å endre stedsnavnet på sjarken sin fra F til MS. Det kostet han årlige bøter, men det betalte han med glede.

• Les også: – Samarbeidet var så dårlig at statsministeren ble «sjokkskadet»

Til slutt var frontene så steile at kommunesammenslåingen måtte revurderes av sentrale myndigheter. Et nedsatt utvalg skrev at det var et «uforsonlig motsetningsforhold» i Vest-Lofoten.

I 1976 vedtok Stortinget oppløsning av kommunen. Tvangsekteskapet varte i tolv år.

– Spesielt å gå til valg på å legge ned kommunen

For det tidligere lærerekteparet er Lofotlista helt uaktuell å stemme på.

– Vi har mista mye allerede og vi kommer til å miste mer, sier Inger Anne Røde.

Hun har bestemt seg for å stemme Senterpartiet.

– Jeg har ikke tenkt på de før jeg oppdaget hva de betyr for å motarbeide sentraliseringa i landet.

Det er hun ikke alene om. I Flakstad er Senterpartiet suverent størst. Leder Trond Kroken synes det er spesielt at noen vil gå til valg for å legge ned kommunen. Han mener de fint kan overleve aleine.

– Det finnes penger hvis vi prioriterer riktig. Men hvis vi slår oss i hop med andre blir spørsmålet om det kommer til å bli bygd noe ute i dette lille distriktet. Eller er ønsket med sentralisering å slå i hop og gjøre det større? Altså det blir ingenting igjen i Flakstad.

Satser på unge velgere

Stine Larsen gleder seg til valgkampen og har stor tro på at det er mulig å overbevise flere om at sammenslåing er tingen.

Oppskriften hennes er først og fremst å satse på unge velgere. I tillegg vil hun prøve å mobilisere de 50 prosentene som satt hjemme under folkeavstemninga.

– Jeg skal snakke veldig mye med mine medelever og mine bekjente. Jeg skal informere om Lofotlista og invitere på foredrag.

Larsen står på andreplass på Lofotlista. Hvis hun får overtalt mange nok, får hun plass i kommunestyret.

– Det ser jeg på som en utfordring og en veldig spennende jobb. Jeg hadde «storkosa» meg i kommunestyret. Jeg vil prøve å få til en god dialog i Flakstad og etter hvert med Vestvågøy om hvordan vi kan slå oss sammen.

Liker du å diskutere og har lyst til å møte en du er uenig med? Da kan du bli med på «Hele Norge snakker».

Bli med på Hele Norge snakker

Et samarbeid mellom Morgenbladet, NRK, Dagens Næringsliv og Fagbladet. Meld deg på her!