– Samarbeidet var så dårlig at statsministeren ble «sjokkskadet»

Sist gang Moskenes og Flakstad ble slått sammen med tvang ble det så mye bråk at statsministeren fikk sjokk og folket til slutt fikk viljen sin. Professor i statsvitenskap ser ikke bort ifra at historien kan gjenta seg.

Nusfjord

Idylliske Nusfjord fiskevær ligger i Flakstad kommune, en kommune som snart kan bli en del av både Vestvågøy og Moskenes. Like idyllisk var det ikke sist Flakstad ble slått sammen med sistnevnte.

Foto: Wikimedia Commons

Kommunesammenslåinger preger igjen nyhetsbildet. Denne uka gikk fristen ut for fylkesmennene, som har fått i oppgave av regjeringa å levere inn sine forslag til kommuneekteskap rundt om i landet.

Øvelsen er slett ikke ny, og det er heller ikke første gang det blir bråk av sånt.

Dette er historien om et tvangsekteskap mellom to kommuner som absolutt ikke ville være ett, flere års konflikt og et sjokkartet statsministerbesøk.

I 1964 ble nemlig nordlandskommunene Flakstad og Moskenes i Lofoten slått sammen mot sin vilje. Etter 12 år med krangling gikk Stortinget til slutt med på å oppløse ekteskapet.

Faksimile: Flakstad krever skilsmisse fra Moskenes

- Vi lever i en tvangstrøye, mente lokalpolitiker Gunnar Rørtveit, som kjempet for å fri Flakstad fra sammenslåingen med Moskenes.

Foto: Faksimile fra VG

Nå kan de to kommunene igjen bli tvangssammenslått.

Mot slutten av denne uka presenterte nemlig fylkesmannen i Nordland sitt forslag til regjeringen om hvordan kommunekartet i Nordland skal se ut.

Der anbefalte Hill-Marta Solberg tross massiv, lokal motstad blant annet å slå sammen Flakstad, Moskenes og Vestvågøy. Under folkeavstemningen tidligere i år, ønsket et overveldende flertall i Flakstad å stå alene. Det samme skjedde i Moskenes.

Og kanskje er det nettopp dårlige minner fra 42 år tilbake som påvirket valget. Da hadde de også en gang tidligere vært en felles kommune tidlig på 1900-tallet, men blitt oppløst.

– De ble ikke enige om noen ting og det var mye «skittent spill», sier Eiliv Larssen, som har skrevet en oppgave om temaet som tidligere har vært omtalt i årboka Lofotboka.

Kranglet om navn og administrasjon

Ingen av kommunene ville slå seg sammen, men i forbindelse med den omfattende kommunereformen i 1964 som reduserte landets kommuner med nær en fjerdedel, ble de slått sammen mot sin vilje.

– Det skar seg nokså fort, sier Larssen.

For hva skulle den nye kommunen hete? Flakstad foreslo Flakstad og Moskenes foreslo Moskenes. Til slutt avgjorde departementet at navnet ble Moskenes. Det falt mange Flakstadværinger tungt for brystet. En fisker nektet blant annet å endre stedsnavnet på sjarken fra F til MS. Det kostet han årlige bøter, noe han betalte med glede.

Etterhvert møtte også den nyslåtte kommunen på flere hindre. Blant annet var striden stor om hvor administrasjonssenteret skulle være.

– De kom dårlig ut fra start og etterhvert sluttet kommunale beslutningsprosesser å fungere.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Odvar Nordli og Geir Helljesen 1976

Statsminister Odvar Nordli skal ha blitt så overbevist om at samarbeidet i de to Lofoten-kommunene ikke fungerte, at han sterkt anbefalte en oppløsning. Her intervjues han av Geir Helljesen.

Foto: Knai, Vidar / Scanpix

«De to folkegruppene er isolert følelsesmessig»

Til slutt var frontene så steile at kommunesammenslåingen måtte revurderes av sentrale myndigheter. Tallaksen-utvalget, ledet av fylkesordfører Leo Tallaksen i Kristiansand, ble satt ned av regjeringen for å se på mulig oppløsning av ulykkelige tvangsekteskap etter kommunereformen i 1964.

Faksimile fra VG

Tallaksen-utvalgets arbeid fikk mye oppmerksomhet i media på 70-tallet. Her fra en artikkel i VG.

Foto: faksimile fra VG

Da utvalget besøkte Moskenes, fikk de denne beskjeden fra lokalpolitikerne:

«De to folkegruppene er isolert følelsesmessig, kulturelt, økonomisk og sosialt. Ingen integrering kan påvises mellom Moskenes og Flakstad» sto det i vedtaket fra kommunestyret.

Ifølge Larsen ble det også verbal kamp mellom representantene under møtet.

– Statsminister Odvar Nordli fant ut at han selv måtte reise opp for å se med egne øyne om det kunne være så ille. Han ble «sjokkskadet» og da han kom tilbake til departementet informerte han om at samarbeidet ikke fungerte.

Det endte med at utvalget i sin tilrådning skrev at det var et «uforsonlig motsetningsforhold» i Vest-Lofoten. I 1976 vedtok Stortinget oppløsning av kommunen.

Bråk flere steder i landet

– Hør på dette sitatet!

Professor i statsvitenskap ved Nord Universitet, Asbjørn Røiseland, leser ordene «isolert følelsesmessig» fra det overnevnte utdraget entusiastisk.

Asbjørn Røiseland

Professor Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet kjenner godt til Tallaksen-utvalget. Han utelukker ikke at et lignende utvalg kan oppstå også i forbindelse med denne reformen.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Slike ord ville nok ikke blitt brukt i dag, smiler han.

– Det var uttrykk for at dette var to forskjellige verdener. De to kommunene har hatt en trøblete historie.

Situasjonen på 60- og 70-tallet, i etterkant av Schei-utvalgets storstilte sammenslåingsprosess, har ifølge Røiseland flere likhetstrekk med 2016.

Mange kommuner, blant dem altså Flakstad og Moskenes, ble slått sammen mot sin vilje. Kun tre år senere så altså Tallaksen-utvalget dagens lys.

– Det var et resultat av en slags interesseorganisasjon for tvangssammenslåtte kommuner etter lokale initiativ. Bråket roet seg ikke på en del plasser, forklarer professoren.

Utvalget behandlet 21 saker, men kun et fåtall ble vedtatt oppsplittet igjen da Stortinget behandlet saken.

– Vi har prøvd det før

Nå foreslår altså Fylkesmannen i Nordland at kommunene nok en gang slås sammen mot sin vilje. Ordføreren i Flakstad var først for, men er ikke lenger begeistret for en sammenslåing med Moskenes og Vestvågøy.

– Jeg var positiv før folkeavstemningen, men innbyggerne ville noe annet. Min jobb er å forvalte fellesskapets interesse og da justerer jeg meg etter det, sier Hans Fredrik Sørdal til NRK.

– Hvor mye hadde forhistorien å si for folkets mening denne gangen, tror du?

– Det var helt klart ett av argumentene; «vi har prøvd det før, og det fungerte ikke».

(artikkelen fortsetter under bildet)

Hans Fredrik Sørdal, ordfører i Flakstad (Ap)

Hans Fredrik Sørdal er ordfører i Flakstad kommune. Det ønsker han å være også etter kommunereformen, selv om han i utgangspunktet var for en sammenslåing.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Til slutt handler det mer om identitetsfølelse enn noe annet. Vi er stolt av å bo i Flakstad, og tror ikke det beste for Flakstad-samfunnet er sammenslåing, legger Arbeiderparti-ordføreren til.

Selv ble han Flakstad-væring i 2007, og fikk følgelig ikke oppleve den 12 år lange konflikten.

– Men at historien har spilt en rolle i denne runden, er det ingen tvil om. Det er en redsel og frykt for å miste selvråderetten, sier Sørdal, og påpeker at det er enstemmig kommunestyrevedtak både i Flakstad og Moskenes om å stå alene.

– Mange følelser involvert

Det samme understreker ordførerkollega Lillian Rasmussen i Moskenes. Hun flyttet til kommunen i 1979.

Ordfører i Moskenes Lillian Rasmussen

Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen kom først til kommunen i 1979, og gikk følgelig glipp av bråket.

Foto: Privat

– Og da var dette historie. Jeg har derfor kun fått høre historiene fra dem som opplevde denne perioden. Jeg tror nok mye er knyttet til følelser og identitet, samt usikkerhet når det gjelder fremtidig påvirkning av kommunens utvikling.

– Hva tror du forhistorien vil bety i lys av forslaget fra fylkesmannen?

– Først og fremst er det skuffende at det foreslås sammenslåing ettersom reformen skulle være basert på frivillighet. Både folkeavstemningen og kommunestyret var tydelig på at sammenslåing var uaktuelt. Samtidig er det vanskelig å si om forhistorien vil forkludre prosessen.

Et nytt Tallaksen-utvalg?

Akkurat dét utelukker ikke professor i statsvitenskap ved Nord Universitet, Asbjørn Røiseland.

Hill-Marta Solberg

Fylkesmannen i Nordland, Hill-Marta Solberg, ønsker å slå sammen Flakstad med Moskenes igjen. Det gikk ikke veldig bra sist.

Foto: Ola Helness / NRK

– Mange vil nok si at dette er irrelevant i dag, men konflikten sitter jo i veggene. Eldre folk husker selvsagt dette den dag i dag. Det gjør jo også at dagens reform får et vanskelig utgangspunkt.

– Tror du vi kan få et nytt Tallaksen-utvalg igjen?

– Det er et interessant spørsmål. I dag er kommunene blitt så kompliserte og store at det er verre å splitte dem opp, sier Røiseland og tenker seg om.

– Jeg tror det avhenger av om det blir brukt mye tvang når stortingspolitikerne skal behandle kommunereformen til våren. Senterpartiet har jo varslet at de vil bruke alle midler for å stase den. Kanskje vi får et nytt utvalg dersom de kommer til makta?

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt