4500 elever i Narvik holdes i dag hjemme, etter at det ble framlagt trusler mot skolene gjennom meldingsapplikasjonen Jodel. Ifølge trusselen skulle det gå av en bombe ved en av skolene fredag klokken 12.00.
Bombetrusselen føyer seg inn i en rekke av trusler mot skoler i Norge i løpet av den siste måneden.
- Les også:
- Les også:
Sterk økning i antall skoletrusler
Så langt i 2016 har åtte trusler blitt rettet mot norske skoler, mot ni i løpet av hele fjoråret. Fra 2012 til 2014 er trusler mot norske skoler nærmest ikke-eksisterende. Tall NRK har hentet inn viser at det i løpet av de tre årene ble fremmet fire trusler mot skoler i Norge.
– Vi har foreløpig ikke grunnlag for å si om bombetruslene utgjør en trend, eller om det er tilfeldig at det har kommet så mange de siste ukene, sier Steffen Ousdal, fungerende avdelingsdirektør i Politidirektoratets avdeling for politiberedskap og krisehåndtering.
Binder opp politiressurser
Det er så langt ingenting som tyder på at truslene var alvorlig ment, men Politidirektoratet tar likevel hendelsene alvorlig.
– Å fremsette slike trusler er en alvorlig straffbar handling. De skaper frykt i befolkningen, og binder opp politiressurser som burde vært brukt på andre viktige oppgaver. Vi vil advare de som måtte tro at de risikofritt kan fremsette anonyme trusler via sosiale medier. Politiet har gjennom sin etterforskning gode muligheter til å finne ut hvem de er, sier Ousdal.
– Store samfunnsøkonomiske konsekvenser
I Narvik skulle UiT Narvik i dag feire fusjonen med Tromsø, men markeringen ble avlyst.
– Mange synes dette er trasig og leit. Når 4500 elever holdes hjemme, er det klart at dette får store samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier ordfører i Narvik, Rune Edvardsen (Ap).
Han sier de foreløpig ikke har noen beregninger på hva dette vil koste kommunen, men at de tror det blir dyrt.
– Det er snakk om flere tusen elever, ansatte og foreldre som blir berørt av dette.
INGEN ELEVER: Skistua og andre skoler i Narvik holder i dag stengt etter at det ble framsatt en bombetrussel mot en ikke navngitt skole.
Foto: Kjell P.M Mikalsen / NRKMå få en reaksjon
Flesteparten av truslene de siste årene har kommet gjennom sosiale medier, og ekspert i sosiale media, Cecilie Staude, mener foreldrene må ta et større ansvar.
Strafferammen for slike trusler er inntil tre års fengsel, men mange av avsenderne har vist seg å være under den kriminelle lavalderen.
Medlem i Justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen (FrP), mener likevel at de uansett må få en reaksjon.
– Det handler om å gi et signal om at denne type handlinger ikke aksepteres og de som gjør det må ta konsekvensene av det.
MÅ FÅ EN REAKSJON: Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen mener ungdommer som fremsetter trusler, må få en rekasjon mot seg, selv om de er under den kriminelle lavalderen.
Foto: David Vojislav Krekling / NRK
