– Eg ser ikkje mørkt på å bli pensjonist i det heile teke. 43 år er eigentleg nok, er det ikkje, ler Svein Monsen.
Monsen og kollega Steinar Røssvoll har arbeidd i flytårnet i Mo i Rana i førti år. Begge skal gå av med pensjon i dag – på jubileet til arbeidsplassen deira.
– Det er klart det vert artig å gje seg på den store dagen. Vi går ut med ein smell på ein måte, seier Røssvoll.
Dei livsviktige kyllingmarkene
I dag feirar kortbanenettet jubileum. For femti år sidan opna dåverande samferdsleminister Håkon Kyllingmark (H) fire små flyplassar i Trøndelag og Helgeland. Det var starten på eit gigantprosjekt som revolusjonerte norsk luftfart og blåste liv i Distrikts-Noreg.
Det heile var ein ambisiøs tanke om å knyte Noreg saman med nøkterne og billege flyplassar. Desse vart kalla "kyllingmarker" etter ministeren sjølv.
Desse enkle lufthamnene opna opp lokalsamfunn og næringsliv i heile landet. Ikkje minst byrja ambulansefly nytte rullebanene og betra tryggleiken til hundretusenvis av menneske.
– Desse småflyplassane har betydd svært mykje for dei som bur i distrikta, seier Svein Bråthen, professor i transportøkonomi ved Høgskulen i Molde.
– Dei har påverka samferdslepolitikk dei siste femti åra. I dag er jo fleire av dei truga av nedlegging, men eg trur systemet framleis er liv laga, seier Bråthen.
Førti år, men ingen dag er lik
Far til Monsen var ein av entusiastane som bygde flyplassen på Røssvold på sekstitalet. Han var med og rydda skog og la grus på rullebana. Han har sett norsk luftfart gå frå propellfly som "naudlanda" fordi passasjerar måtte på do til sikkerheitskontrollane vi kjenner i dag.
– Då eg byrja var tårnet rimeleg trekkfullt og kaldt. Vi hadde ikkje gjerde kring rullebana, og det var ikkje uvanleg at bærplukkarar, skuleklassar eller sauer tok seg inn på rullebana. Det er utruleg mykje som har endra seg sidan då, seier Monsen med eit smil.
– Men har det ikkje blitt litt kjedeleg her oppe då? Førti år i same stolen med same utsikta?
– Nei, det skjer jo alltid noko spanande som krydrar kvardagen litt, seier Monsen.
Eit minutt seinare skurrar det i radioen og eit ambulansefly melder at det må lande. Monsen må då til å dirigere rutefly og gje oppdateringar på vêret. Han er roleg og rutinert – noko ein gjerne blir etter førti år i jobben.
Usikker framtid
Men trass i kor viktig kortbanenettet har vore står det ovanfor store utfordringar. Bygging av storflyplassar trugar dei lokale rullebanene. Widerøe slit med å halde rutene opne med lite trafikk og fleire spår kutt i pengar til samferdsle i framtida.
- Les også:
Avinor har lufta ideen om at dei korte rullebanene kan brukast av elfly, men dette er enno på idestadiet.
– Eg trur likevel kortbanenettet kjem til å vere viktig i framtida, seier Røssvoll.
– Men no er i alle fall eg ferdig med mitt arbeid, og er nøgd med det, seier Røssvoll med eit smil.