– Flere dyre samferdselsprosjekter vil aldri komme lenger enn til tegnebrettet

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys mener at årets valgkamp har underkommunisert den aller største utfordringen for Norge.

– Festen er over. Nå må Norge spare penger – og mange dyre samferdselsprosjekter vil aldri komme lenger enn til tegnebrettet, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys i en kommentar i avisen.

I vår ga Stortinget grønt lys til Nasjonal transportplan (NTP) 140 nye veier og toglinjer til en prislapp på nær 1000 milliarder kroner over 12 år, pluss bompenger.

Regjeringen har selv beregnet det samlede tapet til 179 milliarder kroner.

– Det betyr at flere av de prosjektene aldri kommer til å bli realisert. Det kommer rett og slett ikke til å være penger, sier Fjellheim til NRK.

– Nord-Norge rammes

Når krybba tømmes, må politikerne prioritere mye tøffere enn i dag. Flere prosjekter, også i Nord-Norge, lever farlig, tror Fjellheim.

– Nord-Norge er tynt befolket. Tiden for investeringer i fergefrie småsamfunn, bruer og undersjøiske tunneler til samfunn uten vesentlig verdiskapning eller befolkningsvekst, er forbi, sier han.

– Bodø-utbygging er trygg

Et annet eksempel er alle flyplassprosjektene i Nordland. Det planlegges nye flyplasser både i Bodø, på Helgeland og i Lofoten/Vesterålen.

– Ny storflyplass i Lofoten og undersjøisk tunnel i Hadselfjorden er ikke inne i NTP, og kommer heller aldri dit, på grunn av de enorme kostnadene.

I vår kom statlig finansiering på 2,4 milliarder kroner til å flytte rullebanen ved Bodø lufthavn 900 meter.

– Flyplassen i Bodø tror jeg er trygg, men en flytting av en rullebane med 900 meter til en pris på fem milliarder kroner tror jeg aldri noensinne vi vil oppleve igjen i Norge, sier han.

– Storflyplass i Rana lever farlig

Flyplassutbyggingen i Rana er mer usikker, mener Fjellheim. Regjeringen og samarbeidspartiene ga i vår grønt lys til Polarsirkelen lufthavn. Men pengene kommer ikke før tidligst i 2024.

Nordlys har på lederplass tidligere skrevet at en storflyplass i Rana er en god ide.

• Les også: PLU vil selv stå som byggherre for den nye storflyplassen

I dag er Fjellheim usikker på om Polarsirkelen lufthavn noen gang kommer til å se dagens lys.

– Det er ikke fordi ikke prosjektet i seg selv er godt, men i en situasjon der Norge må spare, tror jeg denne type prosjekter kommer under press. Det er også sterk regional motstand mot flyplassen, sier han til NRK.

• Les også: Bruforbindelse mellom Vesterålen og Lofoten kan koste minst 15 milliarder

– Flyplassen kommer

I Rana er de uenig med Nordlys-redaktørens kronikk, som de mener er altfor pessimistisk.

– Vi er godt i gang med utbyggingen. Et massivt flertall på Stortinget ga i Nasjonal transportplan grønt lys til oppstart raskest mulig med lokale midler. Rana kommune og næringslivet bidrar med inntil 600 millioner kroner. Det er unikt, skriver administrerende direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark, daglig leder Henrik Johansen i Polarsirkelen lufthavnutvikling og administrerende direktør Anita Sollie, i Rana Utviklingsselskap i et felle tilsvar til Nordlys-kommentaren.

– Når staten slipper unna med i underkant av 1,5 milliarder kroner i dette infrastrukturtiltaket så er det vår ærbødige påstand at ingen tilsvarende planlagte prosjekter i Norge vil utløste større verdiskapning pr investert krone for staten enn nettopp ny flyplass på Helgeland, skriver de videre.

Ekspert: – Må bremse

Professor Steinar Strøm er en av Norges fremste eksperter på samfunnsøkonomiske analyser. Han gir Skjalg Fjellheim i Nordlys helt rett.

– Dersom oljeprisen holder seg stabil framover, må politikerne ta mye mer større hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det betyr at mange av samferdselsprosjektene i NTP henger i en tynn tråd, sier Strøm til NRK.

Flere NTP-prosjekter i tynt befolkede områder, som Nord-Norge, kommer neppe til å se dagens lys.

– Men også store samferdselsutbygginger i sentrale strøk vil lide. Verdien av å spare ett minutt med ny motorvei, må veies opp for hva den faktisk koster.

– Nå skal jo flere av disse vegprosjektene bompengefinansieres?

– Det løser ikke problemet her. Ved kutt i den statlige finansieringen, vil det bli veldig dyrt å kjøre på disse veiene. Vi ser eksempel på dette i Italia og Portugal, hvor dyre bomveier ligger øde.

– Usikkert hvor kuttene kommer

Også Svein Bråthen, som er professor i transportøkonomi ved Høgskolen i Molde, tror Fjellheim har et poeng når det gjelder kutt i samferdselsprosjekt.

• Les også: Undersjøisk tunnel vil ha betydning for reiselivet

– Det som kanskje ikke er like opplagt, er hvor kuttene kommer. Det er nok riktig at mange av prosjektene i direkte tilknytning til de største byene vil ha en vesentlig sannsynlighet for å bli gjennomført likevel, selv om det nok også der vil kunne bli reist spørsmål om prosjektenes størrelse og tidspunkt for realisering.

Han tror imidlertid det er en vesentlig sannsynlighet for at distriktene også vil bli tilgodesett, slik norsk politikk historisk sett har fungert.

– Men prosjekter til flere titalls milliarder kroner og uten godt dokumentert samfunnsøkonomisk lønnsomhet og med kostnadsmessig usikkerhet, er de som kan stå i størst fare for å bli utsatt, nedskalert eller strøket dersom de samlede økonomiske rammene i framtida skulle tilsi det, sier Bråthen til NRK.