Bruker spesialtrente neser for å kontrollere historisk stank

Langs kysten i Norge er det flere fabrikker som produserer fiskeolje og fiskemel. En utfordring med denne produksjonen er den stramme lukten.

På grunn av utfordringene gjennomfører nå statsforvalterne i kystkommunene en tilsynsaksjon.

I Bodø, hvor sildoljefabrikken har vært etablert i over 100 år, har de hatt god kontroll på lukten de siste årene. Dette har de imidlertid ikke alltid hatt – og stanken henger nærmest igjen i historiebøkene.

– Det var en plage. Særlig på fine sommerdager, forteller Oscar Berg, konservator ved Nordlandsmuseet.

Må lukte på stanken

Senioringeniør hos statsforvalteren i Nordland, Sten Bruaas, forteller bakgrunnen tilsynsaksjonen.

Statsforvalteren ønsker å sjekke om produsentene forholder seg til lovlig utslipp av lukt. Bruaas sier Bodø-fabrikkens siste luktmåling tilsa at de er innenfor grensene.

Men hva er en luktmåling?

– Avgassene i utslippet samles i en spesiell beholder som sendes i en voldsom fart til et laboratorium.

– Der fortynnes prøven og sendes ut til 5-8 båser hvor det sitter personer som skal lukte.

– Disse «lukterne», har de en spesiell luktesans?

– Det er en europeisk standard for gjennomføringen, og det stilles krav til de som sitter i luktepanelet. De må blant annet ikke være for gamle, ikke røyke, ikke lukte for godt eller for dårlig.

Lukten av penger

For å unngå lukten kan produsentene gjøre mange grep. Bruaas sier det viktigste er fersk fisk. Også han kan erindre stanken som en gang hang over Bodø.

– Jeg husker at jeg noen ganger brakk meg av lukten i Bodø.

Men ikke alle har vonde minner om «Burøylukta».

– I Bodø brukte folk å si at det luktet penger, sier Erika Søfting, avdelingsleder ved Jektefartsmuseet i Bodø.

Foreslår stygg lukt på flaske

Ragnar Schjølberg etablerte sildoljefabrikken i 1904, og dette markerte på mange måter starten på den rivende utviklingen av Bodø.

– Det var hele basisen for byveksten, sier konservator Oscar Berg.

Lukten medførte etterhvert en bevegelse for å få etablert rensing ved fabrikken. En gang på 70-tallet ble det for alvor fart på moderniseringen.

I 2021 hører det sjeldenhetene til at lukten sprer seg.

At sildoljefabrikkene har vært viktig for Nordland ble særlig tydelig i 2019, da riksantikvaren vernet den gamle fabrikken Neptun på Melbu.

Søfting ved Jektefartsmuseet sier derimot at det er tvilsomt at Burøylukta blir vernet.

– Nei, da får vi heller foreslå å få Burøylukta på flaske. Så kan vi stille lukten ut i museet for spesielt interesserte.

Elektronisk nese

Jon Vestengen, leder ved Pelagia i Bodø, forteller at de jobber hardt for at befolkningen i Bodø skal slippe å kjenne den stramme duften.

– Vi gjør målinger en gang i året der vi bruker et eksternt firma. Da tar de prøver som sendes til et veltrent luktpanel som lukter.

Den årlige prøven koster hele 300.000 kroner. Vestengen legger til at de også bruker omtrent 15 prosent av årlig strømforbruk på redusering av lukt.

– Det er en dyr kostnad. I tillegg har vi en elektronisk «nese» som måler lukt.

Helt avslutningsvis avliver Vestengen den gamle myten om at det lukter penger.

– Hvis det lukter i byen lukter det penger, ja. Men det handler om at vi må bruke penger, for da må noe repareres.