Betong fra gamle hus ble fyllmasse – sparte en million

Da Bodø kommune skulle oppgradere kum- og avløpssystemet i to veier ut fra Bodø lufthavnen, var det Mesta som vant kontrakten.

Arbeidet var omfattende, blant annet skulle et 16 meter langt overløp med diameter på 3 meter settes ned.

I tillegg var det en innløpskonstruksjon, som gjorde at det måtte graves dypt. I etterkant skulle veien rekonstrueres og nytt dekke legges.

Normalt ville denne fyllmassen bestått av steinmasser fra et steinbrudd. Da fikk prosjektleder Trond Mellem en ide.

– Jeg fant flere husprosjekter som kunne levere brukt betong.

Prosjektlederen tok kontakt med Nordland Betong og inngikk en avtale levering av nær 50.000 tonn knust gjenbruksbetong.

• LES OGSÅ: Familiens hus yppet seg på både rådhus, skole og stort veiprosjekt.

Vinn-vinn med gjenbruk

Betongen fra rivingsprosjektene i Bodø hadde korte leveringsavstander og dannet et godt grunnlag for rørene som skulle legges ned, ifølge Mellem.

– For oss har det vært en vinn-vinn-situasjon. Gjenbruksbetongen var rimeligere enn andre fyllmasser, samtidig som vi har utnyttet noe som ellers ville blitt kastet. Dermed unngikk vi mye transport og dermed utslipp, forteller Trond Mellem.

Innsparingen på en million knytter seg til både til at gjenbruksbetongen ble om lag 100 kroner billigere per tonn, og sparte transportkostnader.

– I tillegg har vi jo unngått uttak av nye masser, sier Mellem. Han legger til at dette ikke gir direkte innsparing, men at det er viktig i et bærekraftsperspektiv.

• Hvorfor er Norge så fargeløst? Mange bygg i Norge preges av sort, hvitt og grått.

Færre naturinngrep

Det var første gang Nordland Betong leverte gjenbruksbetong til et slikt prosjekt.

Daglig leder Tore Mosand i Nordland Betong sier at Hernesveien-prosjektet er viktig gjennomslag for økt bruk av resirkulert betong.

– Betong- og sementbransjen står for 5–7 prosent av verdens CO2-utslipp. Vi jobber for mer gjenbruk av betong, slik at bransjen etter hvert kan bli 100 prosent sirkulær.

Ifølge Mosand er gjenbruksbetong en ressurs hvor det skapes verdier av det som tidligere var avfall.

– Man unngår store naturinngrep ved å ikke ta ut å ta ut steinmasser fra steinbrudd for å produsere fyllmasse til byggeprosjekter. Ved å gjenbruke betong som vi har bevist at vi kan, vil vi kunne redusere de naturinngrepene våre med 25 prosent.

I tillegg slipper man å frakte stein og sand lange veier for å produsere betong, legger han til.

Det er den lokale avfallsleverandøren Østbø i Bodø som tar imot gammel rivingsbetong.

Denne gangen ble den gamle rivingsbetongen knust til ny råvare.

Nordland Betong har fått støtte fra Samfunnsløftet og Innovasjon Norge til et pilotprosjekt for å utvikle mer miljøvennlig betong.

– Betongen er blitt grønnere, og grønnere skal den bli, sier Mosand.

• LES OGSÅ: Fikk regning på 14.000 for tak over døra på hytta.

– Bare i startfasen

Prosjektleder Trond Mellem mottok også en bærekraftspris fra Mesta etter innsatsen.

Han sier at erfaringene med gjenbruksbetong danner et godt grunnlag for andre, tilsvarende prosjekter.

– Det går rett inn i bærekraftsånden. Men også den nye kontraktsformene i det offentlige hvor miljø og kvalitet skal telle 30 prosent. Da er bruken av gjenbruksbetong svært miljøvennlig.

Leder for bærekraft og miljø i Mesta Tone Lauritzen sier at Mesta bare er i startfasen i å bruke resirkulert betong.

– Vi er bare i starten av arbeidet som skal bidra til at hele bransjen blir mer sirkulær. Vi har lært mye og skal arbeide videre med gjenbruksmasser, sier hun i en pressemelding.

Lyst til å lese mer? Vi anbefaler disse sakene:

• Dyr strøm og høye renter før til at flere og flere hytteeiere må ta grep.
• Verdens lengste samlivsbrudd: Sophie og Terje er «tvunget» til å bo sammen.
• Dette huset falt fra 14 til 8 millioner i verdi.