Hopp til innhold

Tre gigantprosjekter kjemper om arkitekturpris – kan bli slått av familie på fire

En familie med to barn i Bodø flyttet inn i nytt hus for to år siden. Nå kan huset vinne arkitekturpris.

Familiehuset i Rønvika

Familiehuset i Bodø sto ferdig mot slutten av 2020. Nå er det finalist i byens arkitekturkonkurranse.

Foto: Magnus Sivertsen Sørvig

Et rådhus.

En skole.

Et stort veiprosjekt.

Alle byggeprosjekter i Bodø som nå er finalister i kommunens arkitekturpris.

Men der møter de en aldri så liten «outsider».

– Jeg bor her sammen med kona og to unger på syv og ti år. Det er veldig hyggelig å bli nominert, sier Magnus Sivertsen Sørvig.

Familiehuset er nemlig den fjerde finalisten i konkurransen.

Nye Aspåsen skole

Aspåsen skole sto opprinnelig ferdig i 1967. I 1991 ble deler ombygd til konsert- og teatersal. Etter at Stormen konserthus i Bodø ble ferdigstilt 2014 ble det bestemt at skolen skulle bygges om igjen.

Prosjektet Nye Aspåsen skole omhandlet ombygging og totalrenovering av eksisterende bygg og utearealer.

Bodøelv

Bodøelv er et veianlegg bestående av 2.8 km 2-løpstunnel, rundkjøringer og parkanlegg med gang- og sykkelvegsystem.

Det er også laget underganger som gjør bymarka i Bodø lettere tilgjengelig.

Rundt 200 gjester mingler i Bodø rådhus
Bodø2024

Bodøs nye rådhus

Bodøs opprinnelige rådhus ble oppført i 1959. I 2019 sto det nye rådhuset ferdig, der de har beholdt mye av det gamle og ført på en ny del.

Prosjektet har bevart og tilbakeført den delen av fasaden på det eksisterende rådhuset, samt andre viktige interiørelementer.

Den nye delen av rådhuset er kledt med krystalistisk stein.

Familiehus i Rønvika

I bydelen Rønvika har familien Hervøy/Sørvig fått arkitekttegnet en enebolig.

Det var viktig for familien å ha åpne løsninger, god takhøyde og kontakt med uteområdene. Det var også et mål å velge løsninger som tar hensyn til miljø og eksisterende bebyggelse.

Hard konkurranse

Prisen de fire kjemper om er ment å hedre aktører som påvirker bymiljøet positivt.

Totalt ble 15 kandidater nominert i innledende runder.

Men store prosjekter som Svømmehallen scene, Ramsalt Hotell og Bodø 360 nådde ikke opp til finalen.

Ramsalt, Bodø.

Ramsalt Hotell, det høyeste bygget til venstre, må se seg slått av familiehuset. Ramsalt, som er det hvite prosjektet til høyre for hotellet, var også nominert.

Bodø 360.

Bodø 360 huser både Avisa Nordland, NRK Nordland og Sparebank 1. Også dette bygget må se seg slått av familiehuset.

Svømmehallen scene i Bodø

Svømmehallen scene er et ombygd basseng. Det huser nå en av Bodøs store konsertscener.

Familiefaren Sørvig setter pris på at kommunen ikke bare trekker frem store byggeprosjekter, men også vanlige folks hus.

– Vi har lagt ned mye energi, tid og tanker på å få et hus som skal være bra å bo i. At kommunen tenker det er viktig at folk bygger hus som setter bokvalitet høyt er bra, sier han til NRK.

Huset er tegnet av Gnist Arkitekter.

Familien Rønvika

Magnus Sivertsen Sørvig, Ida Hevrøy og ungene trives godt i huset som kan vinne arkitekturprisen i Bodø kommune.

Foto: Privat

Sørvig forteller at de sammen med arkitektene ikke bare var opptatt av at huset skulle være fint å bo i, men også fint for omgivelsene.

– Vi brukte noen år på å tenke, tegne og planlegge.

Oslo sentrum opplyst om kvelden sett fra Ekebergutsikten
Simon Skjelvik Brandseth

Hvor ofte vinner «vanlige» hus?

Et hus er i finalen i Bodø. Men hvor ofte vinner «vanlige» hus over andre store prosjekter?

Sveip til høyre 👉

Grnerløkka studenthus
Lise Åserud / Scanpix

Oslo bys arkitekturpris

Det er ikke ofte «vanlige» hus vinner i Oslo, men det har skjedd én gang. Tilbake i 2006 vant Villa Korsnes:

– Med sine lave bygningsfløyer og en skjermet hage danner huset åpenhet mellom natur og interiør. Huset underordner seg omkringliggende, eldre villabebyggelse på en innovativ og nyskapende måte, skrev juryen.

Første gang prisen ble delt ut, i 2002, vant studentsiloen (som vist på bildet). I 2022 vant Pressens hus.

Eksperimentboligene på Svartlamoen
Grete Thobroe

Byggeskikkprisen i Trondheim

I Trondheim er det ingen «vanlige» hus på lista over vinnere.

I 2018 fikk Eksperimentboligene (som vist på bildet) hederlig omtale. Dette var imidlertid flere boliger i et sameie, og ikke et enkeltstående hus.

I 2021 vant Samfunnshuset på Teigen. Den første vinneren av prisen var besøkssenteret ved Nidaros domkirke (2006).

Grå skyer over Nordahl Grieg vgs.
Simon Skjelvik Brandseth

Arkitektur- og byformingsprisen i Bergen

I Bergen begynte de å dele ut prisen i 1993. Første vinneren var Kirkevoll skole. Seks år senere, i 1999, vant en enebolig prisen for første gang.

I perioden 2003 til 2010 ble ikke prisen delt ut.

Da prisen ble delt ut igjen i 2011 vant Nordahl Grieg videregående skole (som vist på bildet).

Deretter tok det åtte år før en enebolig vant prisen i 2019. I fjor vant fortetningsprosjektet Wergeland Hageby.

Med andre ord har et «vanlig» hus vunnet prisen to ganger.

Viktig å bygge bærekraftig

MDG-politiker og juryleder Håkon Møller forteller at de nominerte er kommet inn gjennom en åpen nominasjonsprosess.

– Det har vært stor bredde blant forslagene. Alt fra Svømmehallen Scene til en bilforretning.

Nytt rådhus Bodø kommune

Bodø Rådhus har kombinert det gamle med det nye. Prosjektet kostet omtrent en halv milliard kroner.

Foto: Therese Bergersen / NRK

At familiehuset endte opp med å bli topp fire handler blant annet om bærekraftige valg.

– For det første skilte huset seg ut fordi det er snakk om helt vanlige boligeiere. I tillegg har de tatt ekstra ansvar med tanke på bærekraftige valg, forklarer Møller.

– Det gjorde inntrykk.

Familiehus

JURYENS BEGRUNNELSE: Boligen i Amtmann Theisens vei 6B er et forbilledlig eksempel på fortetting i et etablert boligstrøk. Plasseringen av boligen på tomta ivaretar et godt naboskap og tomtas kvaliteter på en meget god måte. Det er brukt materialer som er miljøvennlige og som gir et lekent og trivelig familiehjem.

Foto: Magnus Sivertsen Sørvig

Jurylederen understreker at det ofte koster å bygge ekstra bærekraftig.

– Det har nok en prislapp. De har lekt med kreative løsninger og fortjente en plass blant topp fire.

Hvordan bor nordlendingene? Hvem bor i havgapet, og hvem har gymsal i stuen? Det finner vi ut i dagens episode fra Bodø.

Hvem bor her? Huset i Bodø var med i NRK-programmet.

Ikke veldig dyrt

Sørvig forteller at valget om å bygge i massivtre var viktig med tanke på miljø, men også for å være gode forbilder for barna.

– Det var viktig for å oss å kunne fortelle ungene at vi har bygd noe som er bærekraftig. Massivtre er et godt valg hvis du ønsker å sette et mindre miljøavtrykk.

Han og kona hadde sett på flere ferdighus, men klarte aldri å finne det perfekte huset. Derfor endte de til slutt opp med arkitektløsning.

Huset familiehuset Rønvika

Huset har flere løsninger som gir åpne rom. Dette nettet skiller etasjene fra hverandre.

Foto: Magnus Sivertsen Sørvig

At det var veldig mye dyrere enn et «vanlig» hus går han ikke med på.

– Hus kan bygges veldig dyre, men vi har faktisk gjort noen ting rimeligere gjennom arkitekt. Det var også en veldig morsomt prosess og vi fikk akkurat de løsningene vi ønsket oss.

– Sammenlignet med andre hus på denne størrelsen er det ikke veldig dyrt.

LES OGSÅ:

Les også: Nordmenn sparer mer – Karoline og Espen pusser opp på minibudsjett

Sofa
Sofa

Les også: Prisen på huset halvert etter bygging – foreslår kunstig høy takst

Jørund hus
Jørund hus

Les også: Hvorfor er norske bygg så fargeløse?

Bodø sentrum.
Bodø sentrum.