Iskald vind og bitende minusgrader brer seg over hele landet. Vi hutrer og fryser, skrur opp varmen og kler oss med vannavisende mikrofiber og ventilasjonsregulerende glidelåser.
Men selv om vi synes det er kaldt, har nok genereasjoner før oss kjent vinteren hardere på kroppen.
I en beretning fra 1591 av den danskfødte fogden, Erik Schønnebøl, beskrives en kald hverdag for folk langs kysten i Lofoten og Vesterålen.
Geiteskinn gnidd inn med tran
Herreunderbukser av ull. Den ene er strikket, mens den andre er vevd.
Foto: Sortland museum
Vevd skjorte halvstoffull.
Han sier vinterklærne gjerne besto av ullklær og geieteskinnhyre. Geiteskinnet holdt på varmen og ble preparert med tran for å virke vannavstøtende.
– De fleste kom fra småbruk og hadde tilgang på ull og skinn. Det foregikk også handel med samer som solgte reinskinn, mens sko og støvler ble lagd av selskinn.
- LES OGSÅ:
Sov under åpen himmel
De fleste historiske beretningene vi har fra hverdagslivet i Norge er skrevet av prester og embedsmenn, ettersom de behersket skrivekunsten.
Denne beskrivelsen av vinterfisket i Lofoten og Vesterålen ble for første gang utgitt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1817.
– Godt rustet
Niellsen sier at tekstene til fogden må leses i lys av det danske publikummet han skrev for og at han søkte seg sørover.
Reisekofte av vadmel fra Drevja.
Foto: Sortland museumHan sier at selv om hverdagen var tøff, var folk kreative og kunnskapsrike når det gjaldt å holde varmen.
– På mange måter var de bedre rustet enn det moderne mennesket, som i stor grad lar seg styre av tilbudet i butikkhylla.
– Klær så stive at de sto av seg selv
Åsa Elstad, førstekonservator ved Museum i nord, har skrevet bok om tekstilhistorie på 1700 og 1800-tallet. Hun sier folk gjorde det de kunne for å holde varmen.
– De benyttet seg blant annet av en stampeteknikk i saltet vann som gjør ulla tett og tung. Enkelte plagg var så stive at de nesten kunne stå av seg selv.
Men uansett hvor hardt de jobbet, var det ikke alltid lett å holde seg varm.
– Å sitte ute å ro på vintertid måtte ha vært svært kaldt. De kledde på seg flere lag, men når sjøsprøyten slo inn var det vanskelig å holde varmen. Kvinner hadde mange plikter ute og må også ha hatt det kaldt der de gikk i skjørtene sine.
