NRK Meny
Normal

Nordlendinger hardest i språkbruken

Mens folk sørpå gjerne «forskjønner» ulike kraftuttrykk, er nordlendingene mer direkte i språkbruken, forteller professor.

Leif Arild Jørgensen ved Dekkmann i Bodø

Leif Arild Jørgensen, ansatt ved Dekkmann i Bodø, bruker gjerne ordet «helvete» for å uttrykke frustrasjon.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

NRK skrev tidligere i dag om om ulike kraftuttrykk, og hvilken funksjon de har i språket vårt. Professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ruth Vatvedt Fjeld, har også sett nærmere på bruken av forskjellige uttrykk på landsbasis.

Ruth Vatvedt Fjeld

Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ram Gupta

– Det er vanskelig å bekrefte myten om at nordlendinger banner mer enn andre. Men de banner nok litt annerledes, sier hun.

Ifølge professoren, er folk som bor nordpå mer direkte i språkbruken, sammenlignet med de som bor i sør.

– Banningen er direkte og mer klar nordpå. I sør brukes det en del omskrevne banninger. De velger litt «penere ord», såkalte eufemismer, forteller Fjeld.

Eksempler på slike eufemismer kan være ord som «fader», «faderullan», «farao» og «fillern».

– I nord lager man ikke omskrivinger, men er rett på sak, sier Fjeld.

De fleste av oss banner fra tid til annen. Men hvilke kraftuttrykk foretrekker vi?

I denne videoen møter vi en håndfull mennesker som forteller om sitt forhold til bannskap. – Hvis jeg holder på med en ting og ikke får det til, så kommer det gjerne noen gloser, sier Magne Sivertsen, som jobber ved Dekkmann i Bodø.

Bruker sammensatte ord i nord

I den forrige artikkelen fortalte Fjeld at man i norsk banning ofte bruker ord som har forbindelse med religion.

Mens man i sør oftere bruker ord som henspiller på de «gode kreftene», er det gjerne motsatt i nord.

– Nordlendingene har et litt annet repertoar. Der er det mer de onde enn de gode kreftene som det refereres til. I nord bruker man ord som «satan», «faen» og «helvete». I sør er det vanligere med «herregud», «Jesus» og slikt.

I Nord-Norge er det dessuten vanlig å lage sammensetninger, legger hun til.

– For eksempel «hundesatan» eller «vaskemaskinhelvete».

Nordpå er det også vanligere å uttrykke undring gjennom bannskap, forteller professoren.

– «Ka fan e d for...» er et eksempel. Det å stille et bannende spørsmål om hva ting er.

Har ulike betydninger

Som leksikograf er Fjeld også opptatt av den egentlige betydningen av ulike kraftuttrykk.

– Pokker, for eksempel, handler egentlig om å ønske noen kopper eller andre sykdommer, forklarer hun.

– Er det forskjell på språkbruken i de ulike sosiale klassene?

– Det er det. Det er gjerne de i de lavere klassene, de med lav utdannelse, som banner mest, avslutter Fjeld.