NRK skrev tidligere i dag om om ulike kraftuttrykk, og hvilken funksjon de har i språket vårt. Professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ruth Vatvedt Fjeld, har også sett nærmere på bruken av forskjellige uttrykk på landsbasis.
Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Foto: Ram Gupta– Det er vanskelig å bekrefte myten om at nordlendinger banner mer enn andre. Men de banner nok litt annerledes, sier hun.
Ifølge professoren, er folk som bor nordpå mer direkte i språkbruken, sammenlignet med de som bor i sør.
– Banningen er direkte og mer klar nordpå. I sør brukes det en del omskrevne banninger. De velger litt «penere ord», såkalte eufemismer, forteller Fjeld.
Eksempler på slike eufemismer kan være ord som «fader», «faderullan», «farao» og «fillern».
– I nord lager man ikke omskrivinger, men er rett på sak, sier Fjeld.
I denne videoen møter vi en håndfull mennesker som forteller om sitt forhold til bannskap. – Hvis jeg holder på med en ting og ikke får det til, så kommer det gjerne noen gloser, sier Magne Sivertsen, som jobber ved Dekkmann i Bodø.
Bruker sammensatte ord i nord
I den forrige artikkelen fortalte Fjeld at man i norsk banning ofte bruker ord som har forbindelse med religion.
Mens man i sør oftere bruker ord som henspiller på de «gode kreftene», er det gjerne motsatt i nord.
– Nordlendingene har et litt annet repertoar. Der er det mer de onde enn de gode kreftene som det refereres til. I nord bruker man ord som «satan», «faen» og «helvete». I sør er det vanligere med «herregud», «Jesus» og slikt.
I Nord-Norge er det dessuten vanlig å lage sammensetninger, legger hun til.
– For eksempel «hundesatan» eller «vaskemaskinhelvete».
Nordpå er det også vanligere å uttrykke undring gjennom bannskap, forteller professoren.
– «Ka fan e d for...» er et eksempel. Det å stille et bannende spørsmål om hva ting er.
Har ulike betydninger
Som leksikograf er Fjeld også opptatt av den egentlige betydningen av ulike kraftuttrykk.
– Pokker, for eksempel, handler egentlig om å ønske noen kopper eller andre sykdommer, forklarer hun.
– Er det forskjell på språkbruken i de ulike sosiale klassene?
– Det er det. Det er gjerne de i de lavere klassene, de med lav utdannelse, som banner mest, avslutter Fjeld.
