Minibarna har 1,5 millioner seere – men målgruppen skal helst ikke se på

For første gang er skjermtid tatt med i Helsedirektoratet sine råd for fysisk aktivitet.

Begrunnelsen for rådene er at barna ikke har noen helsemessig- eller læringsgevinst av skjermtid i den alderen, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog.

Barn over to år bør ikke overstige én time foran skjermen om dagen.

En av NRK Supers største suksesser de siste årene er serien «Minibarna». Den har siden 2020 vunnet tre Gullruter og blitt nominert til ytterligere fem til.

Serien har ettåringer som hovedmålgruppe, men opplyser at eldre barn også vil kunne ha glede av serien.

Og tallene viser at det nok er flere enn bare ettåringer som er tilhengere av serien.

Det var Vårt Land som omtalte saken først.

Tilbud for ettåringer

I 2020 kunne NRK melde at «Minibarna» hadde et snitt på 1 226 000 seere. Den mest sette episoden har for lengst rundet 1,5 millioner seere.

Da serien hadde premiere i 2019 sa daværende prosjektleder for «Minibarna», Maria Grande, at serien skulle bidra med et trygt og norskspråklig tilbud for ettåringer.

– Serien håper å stimulere ettåringens evne til å resonnere, utvikle språk og inspirere til lekende samspill med jevnaldrende, sa Grande den gang.

Med helsemyndighetenes nye råd, blir altså hovedmålgruppen til slike serier direkte berørt.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund sier til NRK at små barn under to år ikke trenger skjerm.

Forskes lite på de minste barna

– De trenger motorisk utvikling og kontakt med ansikter og omverden. Det er ikke skadelig om de glimter på TV eller titter over skulderen på noen som holder på med en telefon.

Granlund presiserer at det finnes enkelte anledninger der skjermen kan ha en funksjon. Dette kan være samtaler på video med foreldre som er borte fra barna eller slektninger langt unna.

– Rådet er generelt, og vi tror at folk selv forstår hva som er naturlige unntak. Men det skal ikke brukes som tidtrøyte for de minste barna.

– De har behov for kontinuerlig påfyll av aktivitet, menneskelig kontakt og søvn og hvile.

De minste barna forskes det likevel lite på, og kunnskapsgrunnlaget er derfor begrenset, forteller Granlund.

– Verdens helseorganisasjon har oppsummert kunnskapen på området, og våre råd er i samsvar med WHO sine. Da det i liten grad forskes på de minste barna, er rådet fra oss derfor et føre-var råd.

Vet ikke effekten av skjermbruk

Willy-Tore Mørch er psykolog og har blant annet stått for den norske innføringen av Webster Stratton-metoden.

Han mener det er viktig at Helsedirektoratet er så tydelig i sine anbefalinger om skjermbruk.

– Jeg er enig i at små barn ikke bør ha skjermbruk i det hele tatt. Vi vet ikke effekten av mye skjermbruk på hjernen i disse formative årene, for eksempel effekter på konsentrasjon og impulsivitet.

Mørch uttrykte seg kritisk om «Minibarna» etter å ha sett første episode da serien ble lansert. Etter å ha sett noen flere har han endret meningen sin noe.

Ikke barnevakt

– NRK forsvarer produksjonen av programmer for små barn med at de er alderstilpassede både i innhold og hastighet, og kan være et alternativ til andre programmer for små barn. Jeg har sett noen av programmene og er enig i det.

Psykologen mener disse programmene bør legge opp til at foreldre, andre voksne eller eldre søsken ser programmene sammen med barnet. Dette mens de snakker om det som foregår på skjermen.

– Problemet er at det er lettvint å tilby skjerm til barna når foreldrene må gjøre andre ting eller bare å få seg en pause i en travel hverdag.

– Foreldre bør begrense, og helst ikke åpne opp for skjermbruk for de yngste, avslutter han.

Ingen nullvisjon

– Grunnen til at vi lager et tilbud for de minste barna er at vi vet at foreldre setter på innhold til disse barna likevel.

Det svarer redaktør for NRK Super, Siril Heyerdahl, på spørsmål om hvorfor de lager «Minibarna».

– Hvis de likevel skal se på skjerm, vil vi at de skal se på noe som er tilpasset målgruppen enn noe som er veldig pasifiserende.

Hun legger vekt på at programmet skal innby til aktivitet. Og at de planlegger et konsept som fokuserer enda mer på aktivisering fremover.

– Eksempelvis er herming noe vi legger opp til i Minibarna. Så sørger vi for at fargebruk, klipperytme og musikkrytmen er tilpasset persepsjonen til de aller minste.

Redaktøren erkjenner at det er et paradoks at NRK lager innhold til en gruppe som er anbefalt å holde seg unna skjerm. Hun forteller at de likevel ikke har en nullvisjon.

– Hvis man klarer å avstå fra skjermtid, så er det veldig flott. Men hvis man velger noe, så skal vi ha et tilbud som er tilpasset ettåringen.

– Men tar dere rådet fra Helsedirektoratet til etterretning?

– Helsedirektoratet sitt råd går overordnet på aktivitet, men vi skal se på hvilke konsekvenser det bør få for våre produksjoner. Men det nye konseptet vårt som går ut på aktivisere barna enda mer, skal vi gjennomføre.