Skal bruke tre tonn gift for å ta knekken på fryktet lakseparasitt

Det er fylkesmannen i Nordland som opplyser om dette i en pressemelding.

– På lørdag har vi planlagt å rotenonbehandle Ranaelva fra Reinforsen og ned. Da blir vi å dosere inn både på toppen av vassdraget samt sidevassdrag, og også gjennom de kraftverkene som finnes i vassdraget. Det vil skape en sky av rotenonløsning som vil vare gjennom det meste av dagen, sier seksjonsleder Tore Vatne til NRK.

Mens denne «skyen» går ut i vassdraget, skal alt av bekker og elvekanter behandles slik at ingen fisker unnslipper behandlingen.

– At dette gjennomføres bare en måned etter at smitten først ble oppdaget, har sammenheng med faren for spredning. Det er et apparat på plass som gjør at det er mulig å mobilisere folk og utstyr på kort varsel.

– Har ikke funnet smitte

Det var i begynnelsen av september at beskjeden kom. Fem år etter at Ranavassdraget først ble friskmeldt, ble lakseparasitten Gyrodactilus salaris igjen påvist.

Laksebestanden i Ranaelva har tidligere vært truet av utryddelse på grunn av parasitten. Parasitten ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, men elva ble friskmeldt i 2009 etter omfattende rotenonbehandling.

– Alt som er tatt og prøver lengre opp i vassdraget har vært fin i den forstand at det ikke har blitt funnet gyro. Det har også blitt tatt prøver fra andre vassdrag i fjordsystemet, blant annet Røssåga, uten at man har funnet smitte. Så det tyder på at parasitten ikke har spredt seg ytterligere, sier Vatne, men legger til at de skal ta flere prøver før de kan være helt sikre.

– Det blir gjort en del forberedelser og undersøkelser både i forkant og rundt behandlingstidspunktet, legger han til.

Slik dreper Gyrodactylus salaris. Artikkelen fortsetter under.

Video: Miljødirektoratet.

– Ikke farlig for mennesker

På behandlingsdagen vil totalt cirka 100 personer delta for å gjennomføre behandlingsopplegget og ta hånd om fisk som dør. For rotenonen dreper alt med gjeller, forklarer Vatne.

– Rotenon er planterøtter som blir samlet inn i Sør-Amerika, og som blir knust opp til et pulver og satt inn i en løsning. Man tror kanskje det er snakk om en livsfarlig kjemikalieblanding, mens det i realiteten er knuste planterøtter. Dette tar livet av fisken, men har ikke innvirkning på det øvrige livet i elva, som pattedyr, fugler og slikt.

Vatne forteller at det blir brukt opp mot tre tonn rotenon av dette stoffet, som ikke skal være farlig for mennesker.

– Vi har lakse- og sjøørretbestanden for Ranavassdraget i levende genbank. Der blir det produsert rogn og yngel, som blir satt tilbake i vassdraget etter at behandlingen er gjennomført.

– Hvor lang tid vil det ta før bestanden er tilbake i elva?

– Det vil gå en del år, men i løpet av ikke alt for mange år vil bestanden ha blitt bygd opp igjen til gammel styrke, sier han.

Blir spist levende

I snart 40 år har en liten parasitt plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag. Den dødelige ferskvannsparasitten regnes for å være en av de største truslene mot den nordatlantiske villaksen. Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

Vatne har tidligere uttalt at gyrofunnet er utrivelige nyheter for Vefsn-regionen og hele lakse-Nordland.

Rotenonbehandlinga av Vefsnavassdraget er det største enkeltstående tiltaket mot Gyrodactilus salaris i Norge. Så langt har kampen mot den mikroskopiske ferskvannsparasitten i Vefsnavassdraget kostet over 155 millioner kroner.

Per dato er 20 vassdrag fordelt på 10 smitteregioner behandlet og senere friskmeldt. Det tar normalt fem år med overvåking fra endt behandling til Mattilsynet friskmelder vassdraget.

• Les også: Norge har brukt over en halv milliard på å bli kvitt lakseparasitt