Hopp til innhold

Se hva forskerne oppdaget på den arktiske havbunnen

Et nytt fiskeatlas skal gi større kunnskaper om hva som beveger seg under overflaten i Arktis.

Hornkvabbe, Chirolophis ascanii

Hornkvabben er en av flere eksotiske arter forskerne oppdaget i det kalde havet.

Foto: Tine Kinn Kvamme

Arve Lynghammar

Fiskebiolog Arve Lynghammar ved UiT Norges arktiske universitet har deltatt i prosjektet.

Foto: UiT

Gjennom et nytt, internasjonalt prosjekt har forskerne kartlagt mer enn 200 fiskearter i arktiske strøk. Havet er mørkt og kaldt, men livet der nede er ofte tilsvarende fargerikt.

Noen av fiskene har pigger, noen har sugekopper, mens andre kledd med tigerstriper. Et internasjonalt samarbeid har nå blitt til et nytt, arktisk fiskeatlas som skal kartlegge livet under overflaten. Tidligere har man visst lite om utbredelsen til fiskefaunaen i Arktis, skriver universitetet på sine nettsider.

Nå er håpet at det nye fiskeatlaset skal bidra til å tette kunnskapshullet.

– En hovedidé er å etablere ei grunnlinje for hvor artene er funnet, forteller fiskebiolog Arve Lynghammar ved UiT Norges arktiske universitet til NRK.

Internasjonalt samarbeid

Prosjektet startet i 2015. Det er Utenriksdepartementet som har betalt for prosjektet, og Havforskningsinstituttet har ledet arbeidet. Forskere fra UiT Norges arktiske universitet har samarbeidet med eksperter fra USA, Russland og Danmark om samlingen som inneholder 229 arktiske fiskearter.

Atlaset skal hjelpe forskere og andre for å lettere kunne finne ut hvilken fiskeart man har støtt på. Samtidig gjør arbeidet det enklere å kartlegge bevegelsene til fiskesortene.

– Og hvis vi ikke vet hvor fiskene var i utgangspunktet, kan vi heller ikke si noe om hvor mye de har flyttet seg.

Argyropelecus hemigymnus

En flekket perlemorsfisk, eller Argyropelecus hemigymnus som den heter på latin.

Foto: Arve Lynghammar / UiT

Grunnlag for videre forskning

Fisken bryr seg lite om landegrenser, og er i kontinuerlig bevegelse. Derfor er også arbeidet med atlaset et pågående prosjekt.

– Nå vet vi i hvert fall hvor artene er funnet, og har beviser for det. Etter hvert som tiden går, får vi følge med om de dukker opp andre steder, sier Lynghammar.

Han forteller at atlaset kan være et grunnlag når man skal se på artene om 10–15 år for å kartlegge hvordan fiskene har svømt.

Under kartleggingen av fiskeartene, fikk forskerne seg noen overraskelser. Blant annet viste det seg at enkelte av artene hadde blitt oppdaget langt unna de stedene man antok de hadde sine leveområder.

– Det viste seg at det vi trodde var typiske atlantiske arter også var funnet i Stillehavet, altså i Alaska og områdene nord for Canada, sier Lynghammar.