Frykter at det er mye mindre fisk i havet enn vi tror

Den offisielle fangststatistikken stemmer ikke, ifølge forskere, som har estimert at 32 millioner urapportert tonn fisk hentes opp fra havet hvert år. – Kan føre til bestandskollapser, frykter WWF.

Fiskebåt med Lofotveggen i bakgrunnen

Norge er i verdenstoppen når det kommer til fiskeriforvaltning. Men slik har det ikke alltid vært, sier forskere NRK har snakket med. Her fra Lofoten.

Foto: Hvaal, Morten / SCANPIX

I et nytt verdensomspennende anslag over de globale fiskeriene, har forskere estimert at vi hvert år henter opp omtrent 109 millioner tonn fisk. Dette er om lag 30 prosent mer enn de 77 millionene som offisielt ble rapportert i 2010, av mer enn 200 land og territorier.

Hvis estimatene stemmer, betyr det at 32 millioner tonn urapportert fisk hentes opp hvert år.

Utregningene er beskrevet i en artikkel hos Nature Communications av fiskeriforskerne Daniel Pauly og Dirk Zeller ved University of British Columbia i Vancouver, og bygger på et tiår langt prosjekt som har tiltrukket hundrevis av forskere fra hele verden.

I en artikkel hos Nature sier Pauly og Zeller at de globale fiskeriene nådde en fangsttopp på 130 millioner i 1996, og at de har vært sterkt fallende siden da. Dette står ifølge Nature i sterk kontrast til de data som har blitt samlet inn av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), som viser at fangsten lå på 86 millioner tonn i 1996 og siden den gang bare har falt litt.

– Nedgangen skyldes delvis kollapser i enkelte fiskebestander, sier Pauly til det anerkjente forskningstidsskriftet.

Viktig med gode data

Forskerne mener avviket skyldes at de fleste landene hovedsakelig baserer sin rapportering av fangstdata på industrielt fiske og i stor grad ekskluderer kategorier som er vanskelig å få gode tall på – så som ulovlig fiske, sportsfiske, fiske til personlig bruk og fisk som av ulike årsaker forkastes.

I en pressemelding forklarer forfatterne at de har benyttet seg av en metode som baserer seg på rekonstruksjon av fangst, der de har sammenlignet de offisielle dataene som sendes til FN med andre estimater fra et bredt spekter av kilder – inkludert akademisk litteratur, samtaler med lokale fiskeeksperter og politi, befolkning og andre dokumentkilder.

– Verden forsyner seg av en felles «bankkonto» av fisk uten å egentlig vite hva som har blitt trukket fra eller hva som er gjenværende saldo, sier Pauly i den samme pressemeldingen.

Han er klar på at bedre fangstrapportering er viktig for å sikre at det er nok fisk til å støtte en stadig voksende befolkning i fremtiden, og at nøyaktig informasjon er avgjørende når det skal fattes beslutninger vedrørende slike ting som regler, kvoter og eventuelle områdebegrensninger.

FAO selv er enig i de grunnleggende konklusjonene, ifølge Nature. De sier at fangststatistikken kan og bør forbedres, og at dette krever ytterligere finansiering og internasjonalt samarbeid.

Statistikk

Forskernes estimater sammenlignet med rapporteringene til FN.

Foto: Kilde: Nature Communications. (c) The Pew Charitable Trusts

Mener tallene er realistiske

Forskningsdirektør Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet er godt kjent med problematikken, og har selv internasjonale erfaringer med dette. Selv om det alltid vil være knyttet visse usikkerheter til slike kalkulasjoner, mener han tallene er realistiske, og er helt klar på at tallene til FN er et klart underestimat.

– Mange land har blitt kritisert for dårlig kvalitet på fangststatistikken, så det er ikke noe i dette her som overrasker meg. Det forundrer meg for så vidt heller ikke om det reelle tallet er enda høyere, sier Bjordal.

Han får støtte av fiskebiolog Arve Lynghammar ved Universitetet i Tromsø (UiT).

– Et annet problem som ikke påvirker det totale estimatet, men heller tallene for enkeltarter, er problemet med korrekte artsbestemmelser. Det forekommer hyppig at fisken rapporteres under andre artsnavn enn sitt egentlige, noe som gjør at kunnskapsgrunnlaget om ulike arters bæreevne blir dårligere, sier Lynghammar.

Noen bestander bygd opp igjen

Bjordal mener imidlertid at Paulys konklusjon om at det er mindre fisk i havet nå enn på 1960-tallet er diskutabel.

– Det ble tatt ut store mengder fisk på 1960 og 70-tallet på grunn av et ukontrollert og ikke bærekraftig overfiske – som ga høye tall i statistikken, men resulterte i nedfiskede bestander som sild, torsk, makrell og blåkveite.

– De fleste av disse bestandene har vi nå møysommelig bygd opp igjen og kan høste bærekraftig på et rimelig høyt nivå, legger han til.

– Ulovlig fiske et stort problem

I Norge skal vi ikke lenger tilbake enn på slutten av 90-tallet før det var et dokumentert overfiske på 100.000 tonn torsk. Nå er tallet trappet ned til nesten ingenting, forteller Bjordal hos Havforskningsinstituttet.

Han påpeker at noe så enkelt som fritids- og turistfiske kan gjøre store innhogg i bestanden, hvis arten i utgangspunktet er i dårlig forfatning.

– Internasjonalt er ulovlig fiske fremdeles et betydelig problem, selv om situasjonen har blitt bedre. Dette fisket blir selvfølgelig aldri rapportert offisielt, og utgjør en stor utfordring for myndighetene i ulike land.

– Problemet er utbredt

Fiskerirådgiver Fredrik Myhre hos WWF bekrefter at såkalt IUU (ulovlig, uregulert og urapportert)-fiske er utbredt på verdensbasis.

– 30 prosent antas å være fra IUU-fiske. 23,5$ billioner US antas å være verdien av IUU-fisket hvert år. WWF kom også med en rapport i oktober 2015 om at 85 prosent av verdens kommersielle fiskebestander er i risiko for å ha komponenter av IUU-fiske.

Fredrik Myhre

Fiskerirådgiver Fredrik Myhre hos WWF forteller at ulovlig fiske er et stort problem på verdensbasis.

Foto: WWF-Norge

En stor del av dette kan ifølge Myhre spores tilbake til organisert kriminalitet. Store pengesummer og liten sjans for å bli tatt, gjør ulovlig fiske til en lukrativ forretning globalt.

– Det fiskes gjerne innenfor marine verneområder, etter arter som det ikke er lov til å fiske på. Haifinne-industrien er bare et eksempel på dette.

Konsekvensene er store fotavtrykk på verdens fiskerier, legger Myhre til.

– Forskerne bruker ofte landingstall som utgangspunkt når de gjør estimater av biomasse for ulike fiskearter. Å jobbe med feil tall kan føre til råd som gir bestandskollapser, med det resultat at folk mister levebrødet sitt fordi det ikke er noe fisk å fiske på.

God forvaltning

Her i Norge er vi i verdenstoppen når det kommer til fiskeriforvaltning. Men slik har det ikke alltid vært. Historisk er Norge i stor grad ansvarlig for at brugde og makrellstørje er utrydningstruet, sier fiskebiolog Arve Lynghammar ved UiT.

Fiskebiolog Arve Lynghammar ved Universitetet i Tromsø (UiT)

Fiskebiolog Arve Lynghammar ved Universitetet i Tromsø forteller at Norge er gode til å ta vare på egne fiskerier.

Foto: Privat

– Dagens forvaltning er nokså bra. Det store fiskeområdet i Barentshavet opplever kjempebestand av torsk, noe som blant annet skyldes godt samarbeid med russerne. Det å bare ha en nasjon å forholde seg, er helt klart en fordel. I andre land kan ulike nasjoners interesser vanskeliggjøre forvaltningsarbeidet, sier han.

WWFs Fredrik Myhre sier den største utfordringen vi har i dag, er knyttet til lite informasjon om tilstanden til arter som ikke inngår som en del av det industrielle fisket.

– Havforskninga fokuserer mest på de fiskeartene som fanges regelmessig, og får i mindre grad penger til å forske på de ikke-kommersielle artene. Man har derfor lite kunnskap om hvordan arter påvirker hverandre i havet, og også liten kunnskap om hvordan eventuelle endringer i leveområder for fisk påvirker dyrelivet.

Det er heller ikke sånn at det er kun fiskeri som påvirker havet. Økende press fra petroleumsindustri, gruvedrift og oppdrettsnæring gir dyrelivet i havet utfordringer, fortsetter han.

Havforskerne våre trenger derfor mer penger for å få på plass mer kunnskap om dette som vil gi en helhetlig forvaltning av fiskeriene, sier Myhre.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt