Ruth reagerer på det skeive miljøet i nord:– Det finnes jo ikke

Hvis man er skeiv i Nord-Norge, må man til Trøndelag for å finne nærmeste «gaybar».

Nå mener Ruth Donovan at den nordlige landsdelen må ta et oppgjør med egne holdninger og fordommer.

For hun har sett veldig lite til de skeive miljøene i nord.

– Hvis man vil beholde folkene i små byer må man ta vare på alle.

Må ta vare på de skeive

Donovan mener det er små ting som skal til for å gi signaler på at det er trygt for skeive i samfunnet.

– Det å gjøre en by eller ei bygd trygg er viktig siden vi kan oppleve hat, trakassering og mobbing.

Hun nevner blant annet prideflagg som henger oppe hele året, arrangementer, møteplasser og prideparader.

Representasjonen av minoriteter mener hun også kan være grunnen til at byer som Oslo er mer LHBT+-vennlige, enn for eksempel Bodø.

I Nordland fins det faktisk ikke et eneste utested, eksplisitt for skeive.

Donovan mener uteplasser er viktige fordi man kan møte likesinnede og kanskje til og med finne kjærligheten.

Ble filmet da han hetset homofilt par – nå har statsadvokaten konkludert

– Vi alle trenger å føle at det er greit å være den man er.

Nordland er også det eneste fylket som ikke har et sentralt lag i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.)

Det har de ikke hatt på hele tre år.

Positive holdninger i Trøndelag

Så man må reise ganske langt fra nord for å komme til et utested som er eksplisitt for skeive.

Og at den befinner seg i Trøndelag er kanskje ikke så rart.

Ifølge statistikk fra Bufdir er det faktisk Midt-Norge som har mest positive holdninger til for eksempel lesbiske.

Leder i FRI Trøndelag, Erik Sandnes Høsøien, forteller at de som skeiv bevegelse har jobbet jevnt og trutt i mange år.

– Jeg tror det er særdeles viktig for oss alle å ha trygge møteplasser, og det har det ikke vært mange av for skeive i historisk perspektiv. Det har vi jobbet mye med.

– Hva mener du må til for at en plass skal bli mer LHBT+ vennlig?

– I tillegg til trygge møteplasser, bør kommunene ta tak dersom det ikke finnes pridearrangementer eller frivillige som jobber for skeives rettigheter på stedet.

Han mener det er viktig at kommunens tjenester har kompetanse og kunnskap.

Ellers har han noen råd til de som kanskje ikke har et fellesskap der man bor.

– Hva med å skape det selv? Kunne det vært mulig å skape et pridearrangement i din kommune? Eller kanskje en skeiv kafe?

Kan være positivt for hele befolkningen

Man har i mange år hørt om mennesker som har flyttet fra småbyer til de større.

Nettopp fordi noen opplever at det er lettere å være skeiv i de store byene.

Marianne Gulli fra Likestillingssenteret KUN, er leder i faggruppen som tar for seg kjønns- og seksualitetsmangfold.

Hun mener det ikke er et problem i seg selv at skeive flytter ut fra bygda.

– Det som er utfordringen er jo at mange mennesker kanskje ikke føler seg velkommen til å bo flere steder i Norge.

Hun mener imidlertid det er et tap for de ulike kommunene hvis dette skjer.

– Men det er jo et ansvar som må ligge på lokalsamfunnet og kommunene, ikke på de skeive, sier hun.

Hun er enig i det Donovan tar opp, med å vise støtte i form av møteplasser, flagg og andre visuelle markører.

Og mener det å bryte normene for kjønn og seksualitet kan bli en gode for hele befolkningen.

– Det vil kunne være deilig for alle å bli møtt som den personen man er, og ikke bli lest ut fra det kjønnet man har eller hvem man liker.

Mangfold skaper dynamikk

Donovan forteller at det så klart kan være vanskelig og utfordrende å være skeiv på en liten plass.

– Hvis du er skeiv eller trans på en liten plass husk at du ikke er alene. Det fins mange som deg, men kanskje ikke akkurat i nabolaget.

Hun mener også alle kan ha godt av å ta vare på de skeive.

– Der de skeive er på plass er det kulere barer og bedre kulturliv. Mangfoldet skaper enda mer dynamikk, avslutter hun.