Den tiltalte faren i 30-årene har blitt karakterisert som lettere psykisk utviklingshemmet. Da rettssaken startet i Alstahaug tingrett forrige uke uttalte rettspsykiatrisk sakkyndig at tiltaltes mentale alder tilsvarer mellom 9–12 år.
Likevel er både aktor og mannens forsvarer enig om at mannen er strafferettslig tilregnelig.
Under prosedyrene i dag uttalte aktor at tiltalte bør få en meget streng straff ut fra allmennpreventive hensyn.
– Ni år er en streng straff. Hadde tiltalte vært alminnelig mentalt utrustet ville han bli møtt med en påstand om fengsel i 15 år. Men tiltalte har en lettere psykisk utviklingshemming, og det må ha stor betydning, sier aktor Erik Thronæs.
Mannen er tiltalt for å ristet datteren med så stor kraft at hun fikk omfattende skader i hodet og døde, erkjente ikke straffskyld da rettssaken mot ham startet i Alstahaug tingrett i forrige uke.
I sin prosedyre argumenterer Thronæs for at ristingen er utført med forsett.
– Ut fra en helhetlig vurdering av bevisføringen i saken mener påtalemyndigheten at det er bevist at tiltalte innså muligheten av barnet kunne dø som følge av filleristingen, sier Thronæs.
Var på juleferie i Oslo
Familien fra Nordland var på besøk hos slekt i Oslo i jula 2017, da barnet ble akutt skadet og fraktet til Ullevål sykehus.
Faren var alene med barnet da skadene oppsto. I sitt første avhør med politiet forklarte han at han hadde mistet henne under vann under bading i et badekar.
På sykehuset ble det konstatert at skadene på barnet ikke var forenlige med fars forklaring om hendelsesforløpet. Rettsmedisineren som foretok obduksjonen av jenta skal det voldsomme krefter til for å få så omfattende hodeskader.
Sykehuset varslet politiet, og faren ble pågrepet og siktet og senere tiltalt for grov mishandling i nære relasjoner.
Uenig om forsett
Mannens forsvarer Svein Holden mener tiltalte skal dømmes for uaktsomt drap. Han er helt uenig med aktor om hvorvidt tiltalte handlet med forsett.
– Vi mener det er en reell mulighet for at tiltalte ikke visste at det å riste spedbarnet kunne føre til hennes død.
Forsvareren argumenterer for at tiltaltes evner er så dårlige at han ikke forstår konsekvenser av ting han gjør.
– Det paradoksale her er at barnet blir stille ved risting. Fra tiltaltes ståsted, med hans kapasitet, han blir stresset, men barnet blir rolig ved risting. Tenker han «oj nå har jeg skadet barnet», eller tenker han at «det fungerer jo, at jeg klarer jo å få barnet rolig», sier Holden.
Hans oppfatning er at denne saken er et ekstraordinært tilfelle.
– Vi står foran en person som er utrustet på en annen måte en folk flest. Det er en reel mulighet for at han har gått livet gjennom uten å vite at det å riste et spedbarn er farlig. Tiltalte bør derfor ikke dømmes verken for forsettlig drap eller kroppsskade med døden til følge, sier Holden.
«Ristet for å trøste»
Bistandsadvokat Kirsten Sigmond holder handa på armen til sin klient som er mor til det avdøde barnet og ektefelle med tiltalte.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKBåde tiltalte og jentas mor har forklart i retten at ristingen av babyen var hans måte å trøste spedbarnet på.
– Når han «trøsteristet» henne gjorde han det i to minutter. Det var rundt 15 slike episoder, sa moren da hun startet sin forklaring seg i Alstahaug tingrett.
Mora beskriver tiltalte som god og snill, og opptatt av at familien skulle ha det bra.
– Han er en gledesspreder og bryr seg om andre, uttalte hun.
