Guro (29) bor 1.336 km unna arbeidsplassen – Regjeringen vil ha flere som henne

Nå skal ansatte i staten også få lov til å jobbe hjemmefra. Det kan være startskuddet på et nytt arbeidsliv, mener distriktsministeren.

Guro Stenhammer Aanerød

STARTET PÅ HYTTA: Guro Stenhammer Aanerød setter pris på det å kunne beholde «by-jobben» sin og likevel bo i distriktet.

Foto: Nina Waage

Guro Stenhammer Aanerød (29) jobber i Lillestrøm kommune, men bor 1.336 km unna: på Vestvågøy i Lofoten.

Det har hun gjort siden midten av mars 2020.

Nå som pandemien nærmer seg slutten, har hun fått beskjed av arbeidsgiveren sin om at hun må tilbake til kontoret.

– Jeg håper på å få bli værende. Jeg jobber jo fra en PC uansett.

Tegner skilt på jobb, surfer på fritida

Aanerød tegner skilt for kommunen.

På fritiden driver hun med både klatring og surfing. I Lofoten har hun funnet sitt miljø. I tillegg deler hun kontor med andre som jobber digitalt.

– Vi har felles lunsj og kaffepauser sammen. På fritiden møtes vi til bålgrilling på stranda og andre utendørsaktiviteter, sier hun.

Nå håper regjeringen flere vil leve som Aanerød.

Pandemien har nemlig lært oss et og annet om hvordan arbeidslivet kan fungere uten at alle sitter fysisk på samme sted.

Den kunnskapsbølgen vil regjeringen surfe videre på. Eller for å si det med ordene til distriktsministeren:

Distrikts-Norge står foran en ny vår.

Linda Hofstad Helleland (H)
Linda Hofstad Helleland

SPENNENDE: Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) tror vi nå er inne i en ny epoke i arbeidslivet når det gjelder hvor vi jobber fra.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Ikke mulig for tre år siden

Hun har luftet ideen tidligere og i vinter lanserte hun en storstilt plan for å flytte jobber ut i distriktene.

Nå er ikke dette bare lenger en idé eller en plan, men vedtatt politikk i regjeringen. Det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser på alle nivåer i staten.

– Norge har alle forutsetninger for å gå i front internasjonalt, og vise at vårt arbeidsliv i 2021 er startpunktet for et fleksibelt og tillitsbasert arbeidsliv, sier Helleland.

Distriktsministeren mener dette er en holdningsendring som har skjedd på veldig kort tid.

– For bare tre år siden tror jeg det hadde vært umulig å få til et sånt vedtak i regjeringen. Det hadde vært vanskelig å be etatene om å gå i gang med dette. Holdningsendringen under pandemien er vi nødt til å ta vare på.

– Musikk i mine ører

Stedsuavhengige arbeidsplasser er et av tiltakene i de tre distriktsstrategiene regjeringen lanserer neste uke.

Sture Pedersen

MÅ UTNYTTE DET: Sture Pedersen (H), ordfører Bø i Vesterålen, mener det er viktig å se på muligheter for å skape flere arbeidsplasser i distriktene.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Ikke uventet blir initiativet tatt imot med åpen armer av regjeringens egne ordførere langs kysten.

– Dette er musikk i mine ører, sier Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen.

Han er fra før kjent for å være ordføreren som kuttet i formuesskatten for å lokke rikinger til kommunen.

– For en kommune som Bø, som stort sett ikke har statlige arbeidsplasser, så kan jeg love at her skal jeg være frempå slik at vi legger til rette.

Og litt spøkefullt sier han:

– Vi er rustet til å ta statlige arbeidsplasser fra Oslo og til distriktene der kompetansen sitter.

– Ikke alle er eremitter

Et viktig poeng for at dette skal bli en suksess, er muligheten til å tilhøre et fellesskap, mener kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

– Noen av oss er eremitter, men de aller fleste trenger det sosiale ved å være på en arbeidsplass og snakke med andre fagfolk.

Regjeringen vil derfor ta initiativ til å utvikle løsninger der ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap med andre statlige ansatte, eventuelt sammen med kommunale eller private aktører.

Småbyer og tettsteder vil være aktuelle steder som vertskap for slike kontorfellesskap.

En som har erfaring med den slags, er Alfred Bjørlo (V), som er ordfører i vestlandskommunen Stad.

Ordførar i Stad kommune, Alfred Bjørlo

PERFEKT TIMING: Alfred Bjørlo (V), ordfører Stad kommunen, sier staten må legge til rette for arbeidsplasser i distriktet.

Foto: Lidvard Sandven

Hans kommune ble for ett år siden pilot for å en ordning med «Statens hus».

Bjørlo er har sett at det private næringslivet har tenkt i disse banene i noen år allerede.

– Jeg har sett en trend de siste årene hvor store private bedrifter oppretter nye avdelingskontor ute i distriktene, nettopp fordi de er opptatt av å få tak i de gode folkene.

Hvor mange vil egentlig gjøre det?

Så er spørsmålet: Hva er potensialet her? Hvor mange folk kommer til å ta med seg jobben ut av storbyen?

– Det er vanskelig å tallfeste, sier Helleland, som ikke vil sette et konkret mål.

Det vil derimot Sture Pedersen i Vesterålen.

– Jeg skulle ønske at man faktisk satte seg et mål. For eksempel at 20 prosent av statlige arbeidsplasser skal flyttes ut i distriktene.

Kristin Alsos er forskningsleder på Fafo innen arbeidsliv.

Kristin Alsos, forskningsleder innen arbeidsliv på Fafo.

Foto: Fafo

Kristin Alsos er forskningsleder i Fafo. Hun mener tiltaket vil føre til en bredere rekruttering fra statlige bedrifter. Men er ikke sikker på at det kun kommer til å gagne de som bor i distriktene.

Også de som bor i større byer kan finne seg digitale jobber i mer usentrale strøk, slik at de ikke trenger å flytte ut av byen, ifølge forskeren.

– En av de utfordringene vi vil ha fremover i arbeidslivet er å få folk til å fylle de jobbene som skapes. Også de jobbene som skapes i distriktene. Så dette kan gå begge veier.

Mangler forskning

Hvordan fjernarbeid vil påvirke arbeidsmiljøet på sikt, vil ikke Fafo-forskeren spekulere i.

– Det vet vi veldig lite om. Så det blir spennende å se hvilken betydning det får.

Det er heller ikke kartlagt i en norsk sammenheng hva en slik løsning har å si for sykefravær og helseutfordringer på sikt.

Felleskontorer for dem som jobber i samme virksomhet, slik regjeringen planlegger, kan være en god mellomløsning, mener Alsos.