355 meter over havet hoppet for kort tid siden trialsykleren Eirik Ulltang fra den ene fjellknausen til den andre på fjelltoppen Svolværgeita i Lofoten.
Det spektakulære hoppet stiller seg i rekken av flere drøye triks den siste tiden, og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
«Det må da gå ann å stoppe slik galskap, de som utøver slik galskap gjør bare sånn at andre vil prøve å overgå dem å kanskje med fatale følger, æ e overhode ikke imponert, andre utsettes bare for fare», skriver en av Facebook-brukerne på under videoen av det dristige hoppet.
Andre mener de som utfører denne type triks, selv må betale for redningsaksjonen hvis noe går galt, mens andre igjen lar seg imponere:
«Dette er profesjonelle folk som er sikret med rep. Slapp av, la folk leve litt.»
– Andre som utgjør den største risikoen
Og mens debatten går på nett om hvorvidt det bør settes en stopper for slike stunts, har Bjørn Kirkhaug i Alpin redningsgruppe i Svolvær, en klar oppfatning av hvem som utgjør den virkelige risikoen til fjells.
– Vi har mye mer problemer med vanlige folk som legger ut på tur uforberedt, enn de som utfører denne type ekstremtriks, sier Kirkhaug.
Han peker på at Ulltang er godt forberedt før hoppet og at ekstremspotrutøveren tar sine forholdsregler.
- Les også:
- Les også:
Vil ikke advare mot denne type hopp
– Det er nok ikke risikofritt, men vi som som redningsgruppe er mer plaget med uerfarne turfolk som legger ut på topptur uten utstyr eller å vite hvor de skal gå, sier den erfarne redningsmannen, som altså ikke vil advare som slike hopp.
– Vi som redningsgruppe bruker ikke være så opptatt av hva som er rett eller galt når det gjelder slik ekstremsport.
– Hva med om noe går galt og en redningsaksjon må iverksettes? Er det ikke unødvendig å sette andres helse i fare for slike triks?
– De aller fleste som driver med slik risikosport er klar over at hjelpemannskapet ikke nødvendigvis kan hente dem med en gang, hvis noe skal gå galt. Ekstremsportutøverne er for eksempel klar over at dårlig vær kan hindre hjelpemannskaper å komme frem og at de da kan bli nødt til å vente en dag eller to. Da er det verre med vanlige turgåere som gjerne vil bli hentet med engang fordi de er litt slitne.