Hopp til innhold

«Pareidoli» avgjør hva vi ser i bilder som dette

Nordlyset er et av mange eksempler på steder hvor vi mennesker ser ansikter. Ifølge psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg har det en god forklaring. At vi ser ansikter skyldes et psykologisk fenomen.

nordlys_lysere

I dette bildet som fotograf Jim Roald Eriksen tok i Meløy onsdag kveld har flere lagt merke til det som kan minne om et ansikt i nordlyset.

Foto: Jim Roald Eriksen

I går omtalte NRK Jim Roald Eriksen som så ansiktet i nordlyset som han mener hadde trekkene etter hans oldemor, og nettopp dét har en naturlig forklaring.

Mennesker har nemlig lett for å kjenne igjen noen mønster bedre enn andre. Et annet kjent eksempel er «Ansiktet på Mars».

En hypotese går ifølge psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, som blant annet er kjent fra Folkeopplysningen på NRK, ut på at ansikter er så viktige for oss, at dette er noe vi har ekstra lett for å se.

– Det er ekstra viktig for oss å kjenne igjen og oppdage ansikter rundt oss. For det første er det veldig viktig for oss å vite hvem vi har rundt oss, altså om personen vi har foran oss er en venn eller en fiende, sier han.

Face-on-Mars - slik ble bildet fra 1976 tolket

Bilde fra 1976, tatt av American Viking 1 Orbiter. Vi har markert Fjellformasjonen som ble tolket som et ansikt er markert.

Foto: Arkiv

– En røykvarsler-effekt

Hesselberg mener andre mennesker er viktige for oss og vår overlevelse både i form av at de er personer som gir sosial og fysisk trygghet, men også at mennesker gjerne utgjør den største trusselen for oss.

– Det fungerer litt som en røykvarsler, det er bedre at vi tror at vi ser et ansikt og tar feil, enn at vi overser ansikter, forklarer han.

Jan Ole Hesselberg

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg forklarer at evnen til å se ansikter ligger naturlig i oss.

Foto: Tankesmed.no

Det er ingen god forklaring på om det at vi har en tendens til å se ansikter over alt er et resultat av at vi faktisk ser ekte ansikter rundt oss.

– Det kan også være et resultat av at hjernen vår er konstruert på en slik måte at vi er ekstra sensitive for å se ansikter. Det er støtte for at begge deler spiller en viss rolle.

– Ser ansikt på de mest spesielle steder

Vi ser ansikter i de mest spesielle steder, enten det er fjellformasjoner, skyer, eller i nordlyset slik hobbyfotograf Jim Roald gjorde.

– En del av det med apofonien og pareidoli er at vi ser et mønster i en tilfeldighet og ofte ilegger det en forklaring. Det er så iboende i oss, selv om det vi ser i de fleste tilfeller er nettopp en tilfeldighet.

– Vi er jo mønstergjenkjennende vesen. Så det er en måte å finne ut hvordan verden henger sammen på, sier Hesselberg.

Terskelen for å se ansikter er ganske lav, det skal svært lite til. Ifølge psykologen er det påfallende hvor mye oftere vi ser ansikter, enn at vi ser andre ting.

Noen har lettere for å se ansikter enn andre, fra dem som ser ansikter hele tiden, til de som ikke greier å se ansikter.