I går omtalte NRK Jim Roald Eriksen som så ansiktet i nordlyset som han mener hadde trekkene etter hans oldemor, og nettopp dét har en naturlig forklaring.
Mennesker har nemlig lett for å kjenne igjen noen mønster bedre enn andre. Et annet kjent eksempel er «Ansiktet på Mars».
En hypotese går ifølge psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, som blant annet er kjent fra Folkeopplysningen på NRK, ut på at ansikter er så viktige for oss, at dette er noe vi har ekstra lett for å se.
– Det er ekstra viktig for oss å kjenne igjen og oppdage ansikter rundt oss. For det første er det veldig viktig for oss å vite hvem vi har rundt oss, altså om personen vi har foran oss er en venn eller en fiende, sier han.
Bilde fra 1976, tatt av American Viking 1 Orbiter. Vi har markert Fjellformasjonen som ble tolket som et ansikt er markert.
Foto: Arkiv– En røykvarsler-effekt
Hesselberg mener andre mennesker er viktige for oss og vår overlevelse både i form av at de er personer som gir sosial og fysisk trygghet, men også at mennesker gjerne utgjør den største trusselen for oss.
– Det fungerer litt som en røykvarsler, det er bedre at vi tror at vi ser et ansikt og tar feil, enn at vi overser ansikter, forklarer han.
Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg forklarer at evnen til å se ansikter ligger naturlig i oss.
Foto: Tankesmed.noDet er ingen god forklaring på om det at vi har en tendens til å se ansikter over alt er et resultat av at vi faktisk ser ekte ansikter rundt oss.
– Det kan også være et resultat av at hjernen vår er konstruert på en slik måte at vi er ekstra sensitive for å se ansikter. Det er støtte for at begge deler spiller en viss rolle.
– Ser ansikt på de mest spesielle steder
Vi ser ansikter i de mest spesielle steder, enten det er fjellformasjoner, skyer, eller i nordlyset slik hobbyfotograf Jim Roald gjorde.
– En del av det med apofonien og pareidoli er at vi ser et mønster i en tilfeldighet og ofte ilegger det en forklaring. Det er så iboende i oss, selv om det vi ser i de fleste tilfeller er nettopp en tilfeldighet.
– Vi er jo mønstergjenkjennende vesen. Så det er en måte å finne ut hvordan verden henger sammen på, sier Hesselberg.
Terskelen for å se ansikter er ganske lav, det skal svært lite til. Ifølge psykologen er det påfallende hvor mye oftere vi ser ansikter, enn at vi ser andre ting.
Noen har lettere for å se ansikter enn andre, fra dem som ser ansikter hele tiden, til de som ikke greier å se ansikter.
