Norge skriker etter sjåfører – prisen på lappen får mye av skylda

Rundt 120.000 kroner. Det må man ut med for å få på plass nødvendige sertifikater for å kunne jobbe som vogntogsjåfør.

– Jeg tror det blir vanskelig for de fleste.

Det sier Beate Breimo-Juvik.

Hun er i ferd med å samle inn papp- og papiravfall på Fauske.

Det siste året har hun jobbet som lastebilsjåfør hos Retura Iris.

Breimo-Juvik er klar på at prislappen på lappen kan virke avskrekkende for flere.

– Jeg hadde ikke klart å punge ut så mye penger for lastebil-lappen, sier hun.

Breimo-Juvik måtte av helsemessige årsaker omskoleres. Dermed fikk hun hjelp av Nav til å betale førerkortet.

Kan få støtte

Å få hjelp av Nav er det imidlertid ikke alle som får. At få sjåfører utdannes kan få konsekvenser.

– I det øyeblikket lastebilene slutter å kjøre har Norge en nasjonal krise. Da kommer ikke medisiner, mat, byggevarer eller noen ting ut.

Det uttalte Frank Lauritz Jensen i Norges Lastebileier-Forbund til NRK tidligere i uka.

Forbundet anslår at Norge trenger 10.000 sjåfører de neste 8–10 årene.

Konsekvensene kan bli store. Klarer vi ikke å rekruttere – kan Norge ende opp i lignende situasjon som Storbritannia, hvor verken bensin eller diesel kommer ut til pumpene.

Men selv om det er dyrt, trenger man nødvendigvis ikke betale hele utdanningen selv.

– Lånekassen gir lån og stipend til utdanning som bussjåfør eller lastebilsjåfør ved en trafikkskole som er godkjent av Lånekassen, opplyser Hanne Bjertnes.

Hun er senior kommunikasjonsrådgiver hos Lånekassen.

Før var det kun persontransport man kunne få støtte til. Men fra 2019–2020 ble ordningen utvidet til også å gjelde lastebilsjåførutdanning. Siden denne endringen kom på plass har Lånekassen gitt støtte til 2.476 personer.

For få lærere

Et annet alternativ er å søke plass på en av de videregående skolene som tilbyr yrkessjåførutdanning. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet var det totalt 546 søkere som konkurrerte om 340 plasser i år.

Ved Hadsel VGS er det rigget for å ta inn 30.

Men, de har ikke kapasitet til å ta inn flere enn 18 i slengen.

– Vi har ikke nok kvalifiserte lærere. Utdanningsveien er kronglete, derfor er det vanskelig å få tak i, sier Øystein Hansen Bæverud, studierektor ved skolen.

Når de lyser ut stillinger får de to ofte to forskjellige grupper søkere:

1. Sjåfører med lang erfaring fra veien.
2. Yngre søkere som er ferdig eller i gang med utdannelsen kjøreskolelærer klasse b.

Utfordringen med disse søkerne er at ingen av dem er ferdig kvalifisert til å ta jobbene.

– De med erfaring fra veien må ta to års utdannelse for å bli kjøreskolelærer klasse b, deretter et halvt år med utdannelse for å bli kvalifisert til tunge kjøretøy, forklarer Bæverud.

– Den andre gruppen mangler også det siste halvåret, men skal de inn der må de kunne vise til tre års praksis. Det mangler mange av dem.

I tillegg konkurrerer Hadsel VGS og de andre skolene med private aktører som også vil ha denne lærerkompetansen.

– Alle som går den siste delen for tungtransport har jobb før de er ferdig med utdannelsen. Konkurransen gjør det særdeles utfordrende for oss å få tak i lærere.

– Hva skal til for at situasjon bedres?

– Et alternativ er at utdannelsen blir effektivisert, altså kortere. Da får vi flere lærere. I Danmark klarer de eksempelvis å utdanne folk raskere. Det tar kortere tid fra de begynner med utdannelsen til de er på veiene.

Færre søkere

Dyre kjøretimer og for få lærere i den offentlige skolen er altså viktige faktorer for at få blir utdannet. Dette merkes for de som ønsker å ansette yrkessjåfører.

Anders Tverbakk, daglig leder i Retura Iris, sier det blir stadig vanskeligere.

– Det blir færre og færre søkere på de stillingene vi har ute.

Han tror bransjen nå må sette i gang egne tiltak.

– Bransjen må være villig til å se på andre finansierings- og tilskuddsmåter for å få opp rekrutteringen. Her finnes det flere løsninger, eksempelvis at arbeidsgiveren betaler utdannelsen mot bindingstid i bedriften.

I Iris snakker de nå om hva de skal gjøre for å sikre seg sjåfører i fremtiden.

– Vi har en samfunnskritisk rolle, som mange i transportbransjen har. Vi kan ikke sitte her å se på at det blir fritt for sjåfører.

Beathe Juvik sier hun aldri hadde klart å få utdannelsen uten hjelp fra Nav, men hun er nå ferdig. Nå drømmer hun videre.

– Enn så lenge er jeg bare vikar her på Retura. Med en gang de lyser ut en stilling skal jeg søke på den.