Tre åttendeklassinger står bak bygdas første prideparade

Hvite sandstrender og turkis hav.

Steigen kommune i Nordland har rundt 2500 fastboende og utsikt rett mot Lofotveggen.

I dag er det imidlertid ikke fjellene vi ser på, men regnbuen. Historiens første prideparade har kommet til den lille bygda.

Tre åttendeklassinger fikk nok av sleivete og negative kommentarer i skolegården.

Ønsker årlig tradisjon

Det kan være vanskelig å stikke seg ut på en liten plass. Det vet alle som har vokst opp på bygda.

– Jeg ville vise min støtte til de som synes det er utfordrende å komme ut der alle kjenner alle, sier Pernille Aasjord Juul (14).

Hun er en av initiativtagerne, sammen med Emma Olufsen (14) og Maja Magnussen (14).

De tre åttendeklassingene vil at alle skal føle seg inkludert i Steigen, uansett hvem de er eller hvem de liker. Derfor tok de like gjerne saken i egne hender.

Smittevern og tillatelser, appeller og konkurranser. Det er mye som skal planlegges.

De siste ukene har de tre tenåringene hatt hendene fulle.

I begynnelsen hadde de ingen finansiering og måtte planlegge smått. Men plutselig sto sponsorene på døra.

Nå blir det glitter for full maskin!

– Vi har fått god hjelp fra lærere, foreldre, andre voksne og likestillingssenteret KUN, forteller Olufsen, som håper at årets fest blir den første i en lang rekke.

Ordfører hyller initiativet

En av dem som er invitert for å holde tale i dag, er ordfører i Steigen, Aase Refsnes (SV).

– Det er helt fantastisk at en sånn feiring og anledning til å markere mangfold og kjempe videre for politiske rettigheter, også kommer til Bygde-Norge.

Hun hyller fjortenåringene som satte i gang en folkefest, og kaller det en revolusjon.

– I et lite samfunn er det ikke mye som skal til for å endre retning.

Refsnes forteller at hun ble svært inspirert av initiativet og fremmet et forslag i fylkestinget om å støtte pride og arbeidet for et mer inkluderende samfunn.

Forslaget fikk bred støtte og ble vedtatt, men to partier stemte likevel imot: Frp og KrF.

– Bare i seg selv at fylkestinget ikke er enstemmig i sin støtte i denne saken, viser at veien er lang til et mangfoldig og inkluderende samfunn, sier ordfører og fylkestingsrepresentant Aase Refsnes (SV).

Refsnes mener vi ikke må glemme at det ligger en politisk kamp i bunn av folkefesten.

– Hvis det er en person som opplever at det er vanskelig å stå frem som homofil i 2021, så er det én for mye.

Hun reagerer på at homo fortsatt blir brukt som et skjellsord, og mener det er vanskelig for mange å stå frem som homofil, lesbisk eller transperson i Norge i 2021.

– Slik bør det ikke være. Vi har alle et ansvar for å ta tak i noen av de samfunnsstrukturene som gjør at dette ikke fremstår som greit.

Ikke lenger et byfenomen

Pridefeiringen var lenge forbeholdt de store byene. Det forteller Marianne Gulli, rådgiver i KUN. Organisasjonen har vært med å bistå i planleggingen av arrangementet.

Å arrangere pride på et lite sted kan være mer utfordrende.

– Det er mindre miljø og færre folk, man kan bli veldig eksponert i en sånn situasjon. Derfor er det like viktig å bygge åpne, rause og inkluderende lokalsamfunn der kjærligheten er for alle. Uavhengig av hvor mange som bor på den plassen.

Nå har de danset seg gjennom Leinesfjord sentrum, anført av en traktor pyntet i pridefarger.

– Dette har vært den vakreste dagen i Steigens historie, sier hun.

– Snakket ikke om kjønnsmangfold

Ut av høyttalerne som er plassert bak i doningen, pumpes det ut popmusikk.

Rundt 200 mennesker har samlet seg for å vise sin støtte. For å sette det i perspektiv tilsvarer det to 17. mai-tog i Leinesfjord.

En av de som møtte opp er 18 år gamle Ingrid.

Hun forteller at hun ikke lærte noe om kjønnsmangfold på ungdomsskolen i Steigen. Det var også vanlig å bruke homo som skjellsord, noe hun husker at hun reagerte på.

Hun mener helt klart at det kan være vanskeligere å stå frem på bygda.

– Det er ikke et like stort miljø å støtte seg på slik som det er i store byer. Da må du bane veien selv, og det er nok ikke så lett for alle.