Bitch, jævla homo og kvisetryne – nå tar unge selv et oppgjør med «helt vanlig språkbruk»

Da de hørte ordet homo og gay sagt 86 ganger på litt over en time, fikk Pernille Bull-Dahl (15) og Sandra Lorenze Vestnes (15) nok: – Ord som har blitt så normale at ikke engang lærerne reagerer lenger.

Pernille Bull-Dahl-Sandra Lorenze Vestnes

Bitch, jævla homo, hore, gay, kvisetryne, jævla fitte.

Pernille Bull-Dahl (15) og Sandra Lorenze Vestnes (15) ved Hunstad ungdomsskole i Bodø ramser opp ord og uttrykk elevene kaller hverandre i løpet av skoledagen.

– Dette er ord som har blitt så normale at ikke engang lærerne reagerer lenger, ifølge jentene.

Men det gjorde de to tiendeklassingene. For ett år siden bestemte de seg for å gjøre et lite eksperiment. De begynte å følge med hvilke skjellsord og annen verbal skittkasting elevene på skolen deres brukte.

Resultatet overrasket dem. Og det var ett ord som stakk seg spesielt ut. Det var ordet homo/gay.

Elever tusjer og skriver på plakater.

FOTO: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Sandra og Pernille gjorde nok et eksperiment. De gikk rundt på skolens område fra 15 minutter før skolestart og fram til andre time, og noterte.

Ordet homo ble brukt på en negativ måte 86 ganger. Det betyr at det sagt to-tre ganger i minuttet.

Det er særlig guttene som sier «jævla homo». Mens jentene bruker «hore» og «bitch».

– Å bruke noens legning som et skjellsord er ikke greit. At folk synes det er morsomt å kødde med legning er egentlig helt sykt i 2020, synes Pernille Bull-Dahl.

– Må gjøre noe

Jentene bestemte for å gjøre noe med den stygge språkbruken på skolen. De kontaktet rektor, helsesykepleier og rådgiveren på skolen.

Deretter laget de en presentasjon, og bestemte seg for å konsentrere seg om ordene homo og gay.

– At dagens ungdom ikke støtter det å være homofil er nesten ikke til å tro.

Pernille Bull-Dahl-Sandra Lorenze Vestnes

IKKE FEILFRIE: Pernille Bull-Dahl (t.h.) og Sandra Lorenze Vestnes understreker at de ikke vil framstå som moraliserende. – Vi har nok brukt noen av disse ordene selv også. Men dette handler om, at vi alle må gå i oss selv og tenke oss om.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Jentene holdt foredraget sitt for flere av klassene ved skolen sin. Etter at lokalavisen Avisa Nordland skrev om foredraget deres ble det fart i sakene.

Nå har de to blitt invitert til andre ungdomsskoler i Bodø for å snakke om verbal mobbing og stygg språkbruk.

– Det er litt surrealistisk. Men det må jo bety at flere har det slik, og ønsker å gjøre noe med det.

Mange elever forteller at de får en aha-opplevelse. Og lærene på skolen har begynt å slå ned på stygg språkbruk, forteller de.

Pernille Bull-Dahl-Sandra Lorenze Vestnes

STYGG SPRÅKBRUK: – Vi har alle sammen sagt noen av disse ordene, sier Sandra Lorenze Vestnes og Pernille Bull-Dahl på foredraget på naboskolen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Hvordan det har blitt sånn, synes jentene det er vanskelig å svare på.

– Ordbruken har blitt tøffere

Hilde Sollid er språkforsker og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Hun tror at sosiale medier, filmer og TV-serier har bidratt til å flytte grensene for hva som er innafor å kalle hverandre i ungdomsmiljøene.

– Ordbruken blant norsk ungdom har blitt røffere, sier hun til NRK.

Sollid roser elevene i Bodø, som har satt ned foten.

Hilde Sollid

STOR JOBB: – Lærere har en enorm jobb med å passe på hvor grensen skal gå. Det er viktig å ta praten om hvordan vi skal snakke til hverandre, sier Hilde Sollid, språkforsker og professor ved UiT.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Vi har alle et ansvar for hvordan man omtaler andre. At de tar grep, og nå reiser rundt på flere skoler med foredraget sitt viser at det nytter.

Det samme har allerede skjedd innen idretten. Der finnes regler for hva som er greit og ikke.

Hun viser til saken med Kristiansund-spiller Flamur Kastrati, som må stå over fire kamper for å ha sagt «jævla soper» til VIF-trener.

I ettertid har han beklaget seg og hevdet at han ikke visste hva ordet betyr.

– Problemet oppstår når språklige uttrykk får en medbetydning som kanskje ikke var tilsiktet. Noen skjellsord har blitt så normale at man ikke har med seg historien og konnotasjonene.

Nettopp derfor er det som tiendeklassingene på Hunstad fjør så viktig, mener Sollid.

– Vi ser at internt i ungdomsgrupper er man så trygge på hverandre at man kan kalle tøye strikken uten at det blir tatt det ille opp. Men så bruker man det også utenfor gruppen, og slik sprer det seg.

Årsaken til at man trår over en grense er at man ikke tar inn over seg perspektivene til den som begrepet i utgangspunktet er ment å ramme. Medbetydningen forsvinner litt av syne, både hos ungdommer og andre, forklarer språkforskeren.

Har en mørkere side

Pernille Bull-Dahl og Sandra Lorenze Vestnes

– De fleste de stygge ordene blir brukt når man skal være kule. Men det er jo ikke kult, mener Pernille og Sandra.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Verbal mobbing og stygg språkbruk har også en mørkere side, ifølge forskeren.

I tillegg til legning, går en del av skjellsordene ungdommen bruker på rase, religion, eller annen gruppetilhørighet. Ord som «jøde», «same», «neger» og «svarting».

– Slik ordbruk bidrar til å opprettholde en stigmatisering. Ungdommene ser det nok ikke som hatefulle ytringer, men for dem som blir rammet, kan det oppleves som stigmatiserende.

Pernille Bull-Dahl-Sandra Lorenze Vestnes

– De stygge ordene er ikke nødvendigvis ment slemt. Men jentene har merket seg at de ikke brukes for å være hyggelig heller.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK