Politiet bruker store ressurser på ustabile gassflasker – 19 branner på tre år

13. juni ble flere bygninger i Bodø evakuert etter at en flaske med gassen acetylen tok fyr på en byggeplass midt i sentrum.

Bare i juni har det vært minst tre andre hendelser hvor acetylenflasker har begynt å brenne.

• 1. juni måtte skarpskyttere fra politiet skjyte hull på en acetylenflaske under en brann i Dimmelsvik i Kvinnherad.
• 11. juni begynte det å brenne i en gassflaske på et anleggsområde i Bispegata i Oslo.
• 12. juni rykket politi og brannvesen ut til en brann acetylenflaske i Tysvær i Sunnhordland.

Ved tre av disse anledningene har politiet skutt på beholderne med skarpskytterrifle på grunn av eksplosjonsfaren.

Siden 2016 har eksplosive gassflasker ført til 19 utrykninger for brannvesenet. I 12 av utrykningene måtte brannvesenet skyte eller kjøle ned acetylenflaskene, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Alt dette kunne vært unngått hvis firmaene hadde brukt andre alternativer, som propan eller metan, mener gassekspert Johan B. Langfeldt.

– Acetylen er en syntetisk gass, og det er i dens natur at den er ustabil.

Acetylengass brukes til sveising, skjæring og lodding, og er ufarlig hvis man bruker den riktig. Begynner det å derimot å brenne i beholderen og den eksploderer, kan den oppføre seg som en voldsom rakett.

– Når gassen tilsettes varme vil det kunne sette i gang en spalting, som gjør at man risikerer en farlig eksplosjon.

Langfeldt sier at propan ville vært et bedre alternativ, ettersom han mener flasken er tynnere og vil ikke kunne bygge opp et like høyt trykk som acelytenflasker.

– Det brannvesenet er redd for er splintene som slenges ut fra den tykke stålflasken hvis trykket bygger seg opp for mye. En propanflaske er mye tynnere, og vil bare revne i sømmene, sier han.

– Bruker gassflaskene feil

DSB bekrefter at acetylen er en eksplosjonsfarlig gass. Men kan ikke svare på om propan er et bedre alternativ.

– Vi har ikke kartlagt mulighetene for å endre til annen gass for å redusere risiko, opplyser pressevakt Ole Tom Johansen til NRK.

Gass-selskapet AGA, som leverer gass til 50.000 kunder i Norge, sier til NRK at det ikke er gassen acetylen det er noe galt med.

– Årsaken har ikke noe med spalting av gjøre. Når det oppstår en brann skyldes det ofte at de som håndterer gassen bruker utstyret feil. I de fleste tilfellene skjer det en lekkasje på regulatoren. Når det skjer er det bedre at det lekker acetylen enn propan, sier Kai Arne Trollerud, som er teknisk spesialist i AGA.

Han legger til at han er helt uenig med at propan kan erstatte acetylen på markedet.

- Det at propan kan komme opp i samme temperatur på 3000 grader, er bare tull. Langfeldt er sikkert kunnskapsrik på propan, men akkurat her er han på dypt vann.

AGA får støtte av brigadesjef Tor Arne Elvrum i Oslo Brann- og redningsetat.

– Propan har andre bruksområder enn acetylen. Man kan ikke bruke propan som sveisegass. Det er blandingen med oksygen og acetylen som gir så høy temperatur at den den er godt egnet til å sveise med og brukes til skjærebrenner.

Eksplosjonsradius på 300 meter

Brigadesjefen forteller at dersom en flaske eksploderer må det opprettes en sikkerhetsavstand på 300 meter i 24 timer.

– Vi prøver å kjøle ned flasken med vann. Det neste alternativet er å skyte tre hull i den for å slippe ut trykket.

I Storbritannia opererer man med en sikkerhetssone på 200 meter. Gassleleverandørene AGA mener også at 200 meter er nok.

Brannvesenet er ikke enig.

– Våre sikkerhetsprosedyrer er basert på tidligere erfaringer, og er ikke overdrevet, sier Tor Arne Elvrum.

For at minske risikoen for brann har brannvesenet følgende råd:

– Fast lagringsplass, god merking, god brukeropplæring og tidlig varsel ved brann.

• Gassflaske brant ved Follobanen.
• Politiet skjøt hull på acetylenflaske i Kvinnherad.
• Kontroll på brann i lagerbygg
• Brann i acetylenflaske i Tysvær (H-avis)