– Det er svært sjelden slike dødsulykker skjer. Vi må helt tilbake til 1996 for å finne forrige fatale ulykke under denne type operasjoner, sier seniorrådgiver i Luftfartstilsynet, Eirik Svare.
I 1996 omkom fire personer da et ambulansehelikopter fra Airlift havarerte ved Vevring i Sogn og Fjordane etter å ha støtt mot en kraftledning.
Fornøyd med sikkerheten
Styrten på Sollihøgda tirsdag førte til omfattende skader på helikopteret.
Foto: Su Thet Mon / NRKInnenlands helikopterflyging har tidligere hatt for høy risiko og dårlig sikkerhetsnivå.
– Dette har blitt jobbet med i flere år. Vi ser tendenser til bedring og det blir stadig lengre tid mellom hver ulykke, forteller Svare.
Men ved Luftfartstilsynet i Bodø har de vært godt fornøyd med sikkerhetsarbeidet til selskapene som driver med luftambulanse.
– De som har hatt høyest sikkerhetsnivå er ambulanse og søk og redning.
Overrasket
Derfor var ulykken på Sollihøgda overraskende for Luftfartstilsynet.
– Det er alltid overraskende med denne typen tragedier, men vi vet samtidig at dette er en type flyging som har høy risiko.
Helikopterulykker med høyspentlinjer involvert er en kjent ulykkestype i Norge.
– Det skjer hvert år. Stort sett er det helikopter i lav høyde som enten kolliderer med eller så vidt unngår spenn, men vi må langt tilbake for å finne siste dødsulykke, sier Svare.
To omkom tirsdag
Pilot Bjørn Nergård er en av de to som omkom da et ambulansehelikopter styrtet ved Sollihøgda.
Foto: Terje Heiestad / Norsk Luftambulanse / NTB scanpixNorsk Luftambulanse mistet pilot Bjørn Nergård (52) og anestesilege Anders Rostrup Nakstad (38) i gårsdagens helikopterstyrt på E16 ved Sollihøgda.
Den tredje som var om bord, redningsmann Sondre Bjartland (52), ligger på sykehus med alvorlige skader. Tilstanden er kritisk, men stabil. Bjartland ble sendt til sykehus med alvorlige skader etter ulykken.
Kollegene til de tre er sterkt preget av hendelsen, og Norsk Luftambulanse har satt inn et støtteapparat som gjør alt de kan for de pårørende.
Sjekker helikoptrene hver dag
Politifolkene som allerede var på stedet da helikopteret ble tilkalt, har forklart at de ikke klarte å få kontakt med helikopteret.
Flygesjef i Norsk Luftambulanse, Erik Normann, sier han er kjent med problemet.
– Det er seks forskjellige radioapparater og telefoner i helikopteret. Det er ikke et ukjent problem at man ikke får kontakt, men vi kjenner ikke til hvorfor det skjedde denne gangen, sier Normann.
Ifølge Normann sjekkes teknikken grundig hver 14. dag, i tillegg til at pilotene undersøker helikopteret hver dag.
– Vi har også gode prosedyrer for å få oversikt og lande på et skadested. Det er utfordrende å lande helikopter i Norge, og derfor legger vi inn mye energi i prosedyrer og trening på dette, sier han.
- Les også:
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Helikopteret var på vei til den veltede lastebilen til venstre i bildet.
Foto: Jon Eeg / Sivert Moe Winther / NTB Scanpix / NRKSpennet var registrert
Havarikommisjonen fastslo tirsdag kveld at helikopteret fløy inn i en høyspentlinje, og at det var årsaken til at det styrtet. Hvorfor helikopteret traff linjen er fortsatt et åpent spørsmål.
– Det vi vet, er at dette spennet er registrert i norsk register for luftfartshinder, som er administrert av Statens kartverk, sier Normann.
En nyoppdatert versjon av registeret lastes inn i alle helikoptrene til Luftambulansen hver 90. dag. Normann kan likevel ikke bekrefte om karttjenesten fungerte i ulykkeshelikopteret, fordi Luftambulansen foreløpig ikke har fått undersøkt ulykkeshelikopteret selv.
Hindringer som kraftspenn er uansett utfordrende, fastslår han.
– Det er absolutt en av de største risikofaktorene vi har, og noe vi har kontinuerlig fokus på, sier Normann.
- Les også:
Undersøkelsene etter ulykken vil ta tid.
– Vi og de pårørende har et bunnløst behov for å forstå hvordan dette kunne skje med de vi ser på som de beste av de beste, sier Normann.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
