Usikkerhet før studiestart: – Kan ikke garantere at firerkravet kan fjernes

I oktober ble det kjent at Ap og Sp var enige om skrote firerkravet i matematikk for å kunne ta lærerutdanning.

Vedtaket skal tre i kraft allerede ved årets opptak.

Men onsdag skrev Khrono at det kanskje ikke vil la seg gjennomføre. Årsaken er at IT-systemene som brukes i Samordna opptak er gamle.

Det kom frem i et høringsbrev fra daværende Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) til Kunnskapsdepartementet i desember i fjor:

«Det er samlet sett en risiko for at Unit ikke kan innføre denne endringen tidsnok for opptaket til studieåret 2022-2023, og at det kan oppstå uventede feil i regelverket som blir oppdaget underveis i opptaket».

– Grunnen til at det er krevende å gjøre sånne endringer på kort varsel er at vi har et veldig gammelt IT-system. Noen av systemene som brukes for å gjennomføre Samordna opptak skriver seg helt tilbake til 90-tallet, sier Terje Mørland til NRK.

Han er divisjonsdirektør for utdanningstjenester i Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør).

Forutså problemene

Men Mørland sier at de forutså problemene allerede kort tid etter at den nye regjeringen ble valgt. De forsto at det kunne bli problematisk å innføre regelendringen allerede før 1. februar i år.

– Vi tjuvstartet. Vi begynte før reglene ble vedtatt. Det er kanskje det som redder oss, sier han.

For i dag er Mørland litt mer positiv enn han var da høringssvaret ble sendt.

– Risikoen for at vi ikke klarer å legge inn reglene og ta bort firerkravet er liten nå. Men vi kan ikke garantere at vi får det til.

Mørland er enig i at det kan høres rart ut at en slik liten endring skal være så vanskelig å få til.

– Vi skulle jo helst kunne si at vi kunne gjøre sånne endringer med 100 prosents sikkerhet, også på kort varsel. Men det går dessverre ikke med de systemene vi har.

– Veldig høy risiko

Mørland understreker at utfordringene med å fjerne firerkravet bare er en del av et mye større problem.

De gamle IT-systemene gir liten fleksibilitet til å gjøre endringer og liten mulighet til å simulere komplekse endringer slik at de vet hva endringene vil ha å si for søkerne.

– Det gir veldig høy risiko ved de samordna opptakene. Det skjer flere og flere feil. I fjor gikk for eksempel søkerportalen ned en time før søknadsfristen gikk ut.

Når de har brukt ressurser på å få på plass endringen i firerkravet, så øker risikoen andre steder.

Samordna opptak har 150.000 søkere i året som kan søke på 10 studier hver. Det er med andre over en million søknader som skal måles opp mot hverandre. Det er med andre ord mange skjær i sjøen.

– Nå har vi brukt ressurser som vi ellers skulle brukt på årlig risikoreduserende tiltak før opptaket 1. februar. Det får vi ikke gjort, og det øker risikoen i opptaket senere i år.

Løsningen på problemet vil være et helt nytt system, sier Mørland.

– Vi har utarbeidet et forslag som vi har overlevert til Kunnskapsdepartementet. Vi håper å gå i gang med dette allerede neste år. Rundt regnet vil det nye systemet koste 200 millioner kroner.

– Det må løses

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) fra Bodø mener de tekniske utfordringene må løses. Koste hva det koste vil.

– Om de må sitte med penn og papir og Excel-ark for å få dette til, så må de bare gjøre det, sier han til NRK.

Mathisen, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener det ikke kan være sånn at datasystemene skal legge begrensninger på å gjennomføre vedtatt politikk.

Basert på forrige opptak vil bortfallet av firerkravet kunne føre til over 300 nye lærerstudenter ved kommende studieår.

– Dette er studenter som har kompetanse i massevis til å komme inn på den femårige utdanningen. Dette er studenter som skal bli gode lærer over hele landet, og de trenger vi.

Han er enig med Mørland i at systemet må utbedres.

– Vi har arvet dette utdaterte systemet fra den forrige regjeringen, som ikke klarte å løse dette gjennom åtte år, men det er åpenbart at er behov for å få langsikte, gode løsninger. Vi skal ta med oss ønsket når vi skal jobbe med det neste budsjettet.