Omstridt øyelege innrømmer at han ikke drev forsvarlig: – Det er som å kjøre i 130 i 60-sona

Øyelege Jens Kratholm, som nylig ble fratatt lisensen, innrømmer at han har hatt så mange pasienter at det egentlig ikke har vært forsvarlig. Men han hevder at det er Helse Nord sitt ansvar.

Jens Kratholm

NRK møtte Jens Kratholm i lokalene på Øyeklinikken i Narvik i juni. Han avviser i intervjuet anklagene mot seg og mener Helse Nord hele tida har vært ute etter å ta han.

Foto: Martin Mortensen

I juni mista øyelege Jens Kratholm i Narvik autorisasjonen. Nå går han hardt ut mot det regionale helseforetaket, som han i en årrekke har hatt avtale med.

NRK møter Kratholm i den nedlagte øyeklinikken i Narvik. Etter at seks pasienter fikk en alvorlig bakterieinfeksjon i øyet etter operasjon måtte han stenge klinikken i mars i fjor. Det ryddes og pakkes. Nå skal alt ut av lokalene.

Han legger ikke skjul på at det siste året har vært bratt.

– Det har vært helt forferdelig, å gjøre ingenting og ikke vite hva som skjer. Man går og gruer seg hele tida.

I intervjuet med NRK avviser han alle anklager og går på nytt til angrep på Helse Nord.

15.000 grå stær-operasjoner

Øyeklinikken i Narvik

Øyeklinikken i Narvik, som nå er stengt.

Foto: Ola Helness / NRK

Det er mer enn 20 år siden den danske øyelegen kom til Narvik hvor han fikk jobb ved lokalsykehuset. Etterhvert fikk han avtale med Helse Nord som såkalt avtalespesialist.

Ifølge Brennpunkt-programmet «Pengespesialistene» opererte Øyeklinikken i Narvik rundt år 2000 flere for grå stær enn alle øyelegene på Rikshospitalet. Til sammen.

Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandlet og pasienter som er blitt skadet.

Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandla og pasienter som er blitt skada.

Siden 1997 har han ifølge egne tall hatt 170.000 konsultasjoner. Han har utført 15.000 grå stær-operasjoner. Fordi han mener det ville ha vært legeetisk feil å la være.

Hvor forsvarlig er det å operere så mange og ha så mange konsultasjoner?

– Du må jo jobbe mer enn åtte timer om dagen. Og det er jo klart. Liksom å kjøre i 130 i 60-sona, så er det jo ikke forsvarlig. Og det vet Helse Nord.

Helse Nord har hele tida vært klar over mye han har jobba, hevder Kratholm.

– Dette har vi daglig rapportert inn. Helfo, Helse Nord, Norsk pasientregister, alle har tilgang til det. Så dette er merkelig.

Dette er ikke noe du sjøl kunne ha begrensa?

– Nei, fordi det er noe som heter etiske regler for leger. I paragraf 6 står det at du kan ikke nekte en pasient behandling med mindre du er rimelig sikker på at han kan få behandling hos en annen lege.

Voldsom pågang av pasienter

Jens Kratholm Øyeklinikken i Narvik AS

Jens Kratholm på jobb på Øyeklinikken i Narvik i februar 2019.

Kratholm sier kapasiteten på øyeleger er helt sprengt i Nord-Norge.

– Det er Helse Nords ansvar å skaffe nok øyeleger. Det har vært en voldsom pågang hos oss, dermed har vi jobba nesten døgnet rundt.

Han sier Helse Nord hele tida har vært klar over hvor mye han har jobba.

– Men de tjener på dette og derfor fortsetter de med dette. Helse Nord utnytter systemet grovt, hevder Kratholm.

Kratholm: – Jeg hadde aldri hørt om bakterien

Det er i januar i fjor at det går veldig galt. Denne måneden opererer øyelegen i Narvik 290 pasienter på 25 dager.

Antallet står i skarp kontrast til avtalen Kratholm har med Helse Nord. Ifølge avtalen skal øyelegen utføre 500 operasjoner av grå stær i året. Disse operasjonene skal fordeles jevnt ut over kalenderåret.

Sju pasienter får en alvorlig infeksjon i øyets hulrom etter grå stær-operasjonen.

Kratholm sier at han på det tidspunktet aldri hadde hørt om bakterien.

– Dette er en bakterie som finnes i jord og vann og planter. Den kommer utenfra og var helt ukjent for meg og mange andre øyeleger.

Etter at bakterien er oppdaga gjennomfører kompetansesenteret i smittevern i Helse Nord (KORSN) et tilsyn på klinikken.

De konkluderer med betydelige mangler og avvik ved smittevernrutinene på klinikken. Til sammen blir det funnet 20 avvik ved tilsynet.

Dårlig renhold av instrumenter er ifølge dem den mest sannsynlige årsaken til at det kom bakterier inn i øynene til pasienter som var blitt operert ved klinikken. Sju pasienter blir syke, men alle berga synet etter omfattende behandling ved UNN i Tromsø.

Kratholm bestrider fra første dag konklusjonene i rapporten til KORSN.

– Vi har god hygiene og renhold. En øyelege-klinikk har ikke standarden til et universitetssykehus. Men våre nyrenoverte lokaler ble godkjent av kommunen i 2006. Og vi har bare hatt to tilfeller av infeksjon hele den tida vi har drevet.

Helse Nord sier nå opp avtalen med Kratholm, og øyelegen stanser operasjonene med umiddelbar virkning.

Fylkeslegen i Nordland åpner enda ei ny tilsynssak mot øyelegen.

– Det var helt forferdelig med pasientene som fikk bakterien, og først trodde jeg det var min skyld.

– Smitten stamma fra jordbakterier

Ved Øyeklinikken leiter de med lys og lykter for å finne bakterien som har ramma sju av pasientene deres, uten å finne den.

I 20 år har de jobba på samme måte. I løpet av den tida har de ifølge Kratholm bare hatt to infeksjoner, og de bakteriene kom fra pasienten sjøl. Og tas av antibiotika. Slik var det ikke med denne nye bakterien.

I februar oppstår det en stor vannlekkasje gjennom ventilasjonsanlegget på klinikken. Da får han mistanke om at det har skjedd noe med anlegget som var nytt fra 2006.

Kratholm bestemmer seg for å finne ut av dette og tar prøver fra ventilasjonsanlegget som han sender dem over til legespesialister i Umeå og USA.

– Denne bakterien lever i jord og vann. Jeg kan bevise at bakterieutbruddet starta i ventilasjonsanlegget på klinikken. Også eksperter på ventilasjonsanlegg støtter denne teorien.

Ifølge han har entreprenøren som har bygd på nabotomta endra på klinikkens ventilasjonssystem.

– Anlegget var uten at jeg visste det gjort om til en skjult smittebombe. Du kan tenke deg at du ligger der med øyet åpent under operasjonen, alt er sterilt. Men fra ventilasjonsanlegget i taket drysser det ned bakterier som små usynlige vanndråper.

Kratholm forteller at KORSN ikke undersøker ventilasjonsanlegget når de er på tilsyn. De ville heller ikke dyrke fram prøvene han sjøl hadde tatt.

– De var ikke interessert og jeg fikk beskjed om at de hadde kasta prøvene.

Men det at smittevernorganet avdekker 20 avvik, hvordan er det mulig?

– Da skal du huske på at de som jobber i KORSN er jo ansatt av Helse Nord, og de var ute etter å ta meg. De hadde fått beskjed om hvilken rapport de skulle skrive. Derfor var de overhodet ikke interessert i å finne bakterien i ventilasjonen. De undersøkte ikke ventilasjonen de to gangene de var her.

Entreprenøren som bygde på nabotomta peker på sin side tilbake på øyelegen, ifølge avisen Fremover.

Hard dom fra Helsetilsynet

Allerede i 2006 reagerer Helsetilsynet på forholdene ved Øyeklinikken i Narvik.

NRK Brennpunkts undersøkelser viser at siden 2006 dreier det seg om 10 ulike saker hvor Kratholm har brutt Helsepersonelloven.

Et så høyt antall brudd er unikt for én enkelt øyespesialist.

Saka fra juni i år som ender med at han mista autorisasjonen er den åttende tilsynssaka mot øyelegen i Narvik.

I ett år har helsetilsynet jobba med denne siste saka.

Torsdag 18. juni faller avgjørelsen: Jens Kratholm mister autorisasjonen. Vedtaket betyr at han ikke lenger kan jobbe eller titulere seg som lege og spesialist i øyesykdommer.

To forhold blir avgjørende for konklusjonen fra Helsetilsynet.

Det ene er driften av virksomheten som helhet, med tanke på lokaler, hygiene og tilrettelegging.

Det andre punktet går på legens atferd. Her har Helsetilsynet trukket fram økonomiske forhold, som er under politietterforskning.

De skriver i sitt vedtak at det er dokumentert oppvekst av bakterien Burkholderia cepacia i klinikkens ventilasjonsanlegg.

For Helsetilsynet har det imidlertid ikke vært avgjørende hvor bakterien kommer fra. Det sentrale for dem er at de hygieniske forholdene i lokalene er av en slik karakter at det ikke er forsvarlig å drive med øyeoperasjoner.

Helse Nord: – Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen

Fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, skriver i en epost at helseforetaket ikke kjenner seg igjen i Kratholms beskrivelse.

«Vi gjør igjen oppmerksom på at for Statens helsetilsyn var det sentrale i vurderingen de alvorlige avvikene som er avdekket knyttet til klinikkens lokaliteter, de hygieniske forholdene og håndteringen og rengjøringen/steriliseringen av kirurgiske instrumenter samt håndteringen av tekstiler».

NRK har gitt Helse Nord anledning til å svare på kritikken fra Kratholm på alle punkter, men helseforetaket ønsker ikke å debattere saken i media.

«Helse Nord har ikke lenger noen avtale med Jens Kratholm, og bakgrunnen for dette er forhold som er under politietterforskning. Derfor ønsker vi heller ikke å debattere saka i media. Når det gjelder forhold som har med smittevernrutinene i klinikken å gjøre, er dette en sak som håndteres av Statens helsetilsyn».

Sikta for grovt bedrageri

Men Jens Kratholm har flere enn Statens helsetilsyn på ryggen. Politiet har sikta han for grovt bedrageri mot det de mener kan dreie seg om mer enn 1000 eldre pasienter over flere år.

I disse dager er han inne til politiavhør.

Sjøl avviser han at han har tatt for mye betalt.

– Det de betaler ut over egenandelen er utgifter til materiell og utstyr, som de ifølge takstheftet skal betale.

Han mener problemet er at Helse Nord ikke kan takstheftet.

– Jeg har holdt meg til takstforskriften i alle år. Pasientene mistenker at de har betalt for mye, og tar kontakt med Helse Nord som ikke kan hjelpe dem fordi de ikke forstår takstreglene. Så forsøker Helse Nord å forklare dette videre til politiet, uten selv å skjønne forskriftene.

Les også: Anmelder omstridt øyelege til politiet

Les også: Her pågripes øyelege i politiaksjon – siktet for grovt bedrageri

Føler seg dolka i ryggen

Jens Kratholm

Jens Kratholm sier i intervjuet med NRK at han ikke gir seg, men vil jobbe for å bli reinvaska.

Foto: Martin Mortensen

Kratholm sier til NRK at han føler at helsemyndighetene motarbeider og mistror han. Aller mest føler han seg dolka i ryggen av Helse Nord.

Sjøl om han altså innrømmer altså at praksisen egentlig ikke har vært forsvarlig.

Nå vil han klage vedtaket fra Helsetilsynet inn til Helsepersonellnemnda.

– Jeg vil kjempe videre for lisensen. Dette er helt urimelig. Vinner vi ikke fram med anken, så går vi til rettssak, sier Jens Kratholm i Narvik.