Har ikke plass i «nytt sykehus» – legene jobber i 20 år gammel brakkerigg

På Nordlandssykehuset i Bodø er det julestemning.

I flere vinduene henger julestjerner. Nissen har vært på besøk. På bakken begynner de hvite brøyteskavlene å bli høye.

Et par leger kommer ut i den bitende vinterkulden. De har kun på seg kortermede arbeidsklær og sandaler.

De skynder seg gjennom snøen bort til en sliten brakkerigg som er satt opp på parkeringsplassen ved siden av sykehuset.

Denne brakkeriggen er kontoret til rundt 80 leger ved Nordlandssykehuset. Selv m den kun er beregnet for 35 personer.

– Pengene til oppussing tok slutt på veien. Denne brakken har stått i minst 20 år.

Det sier tillitsvalgt for overlegene ved Nordlandssykehuset, Frida Andræ.

Selve sykehusbygget har ikke plass til alle disse kontorplassene.

– Jeg har forstått det slik at det aldri var planen at brakken skulle stå så lenge. Men det har rett og slett ikke vært penger til å finne en bedre løsning.

Hun sier at legene vegrer seg for å bruke de upraktiske kontorlokalene mer enn høyst nødvendig.

– Det er upraktisk å ta seg hit. Og når det er trangt, er det vanskelig å både få arbeidsro og nok surstoff. Legene har behov for kontorplasser, både til å lese journaler, gå igjennom prøvesvar og snakke med pasienter på telefon.

Legene i Bodø er trolig ikke de eneste som jobber under krevende forhold i Sykehus-Norge.

Ny rapport: Så mye koster det

At norske sykehus ikke er helt friske er ikke noe nytt.

I 2011 slo Stortinget alarm rundt den tekniske tilstanden i sykehusene.

Ti år senere fastslo Riksrevisjonen at ting bare hadde blitt verre.

Det kan få alvorlige følger for pasienttilbudet, konkluderte riksrevisor Per-Kristian Foss.

Nå har Legeforeningen bestilt en rapport fra Menon Economics for å tallfeste etterslepet nøyere.

Analysebyrået mener at Sykehus-Norge trenger 110 milliarder kroner i investeringer i bygg og utstyr.

«Dette vil gi et brudd ut av den negative spiralen og stimulere til en bærekraftig økonomi i spesialisthelsetjenesten», heter det i rapporten.

Les hva Helse- og omsorgsdepartementet sier om den ferske rapporten lenger ned i saken.

Analysebyrået foreslår å fordele pengene år for år frem mot 2030. Det tilsvarer om lag 18 milliarder kroner i året hvis man begynner i 2024.

Det mener Menon Economics vil spare penger på sikt.

«Over et lengre tidsperspektiv finner vi at de reduserte fremtidige driftskostnadene vil mer enn kompensere investeringskostnadene, og gi en positiv netto nåverdi på mer enn 260 milliarder kroner.»

Vil skille mellom drift og investering

– Jeg er bekymret over den investeringstakten vi har nå.

Det sier presidenten i Den norske legeforening, Anne-Karin Rime.

Hun mener at en stor del av problemet ligger i hvordan sykehusene finansieres.

– Selve finansieringsmodellen gjør at sykehusene må skjære ned på drift for å kunne finansiere disse nye byggene, og har heller ikke råd til å bygge.

Da sykehusene var underlagt fylkeskommunene, fikk man overført øremerkede midler til investering i bygg og utstyr.

Dette opphørte da sykehusene ble underlagt staten, og gikk over til en foretaksmodell.

Da fikk sykehusene en samlet pengesum, og måtte selv prioriteres pengene mellom å drive behandling, lønne ansatte og investere i bygg og utstyr.

Men staten hjelper til med lån til blant annet oppussing eller splitter nye sykehus, forutsatt at helseforetakene kan stille med 30 prosent av pengene selv.

Regjeringen har foreslått å redusere dette kravet til 10 prosent.

– Det er en vanskelig diskusjon. Vi heller nok mot at driften må skilles fra investeringen, for drift går hele tiden utover investeringsbehovet, fortsetter Rime.

– Men er det realistisk å be om 110 milliarder kroner?

– Det er politikerne som må bestemme. Det er mange penger, men vi vet at helsetjenesten i dag står i en ekstremt utfordrende situasjon. Vi blir eldre og vi bor i et langstrakt land hvor vi trenger gode tjenester i hele landet. I tillegg skal vi ha beredskap. Det koster penger, sier Rime.

Pusset opp – sprakk med 330 millioner kroner

Nordlandssykehuset er blant sykehusene som kommer best ut i den nasjonale kartleggingen som Riksrevisjonen gjorde i 2021.

Det skyldes i stor grad at man har pusset opp en betydelig del av sykehuset i Bodø, en oppussing som sprakk med 330 millioner kroner.

– Det var en helt nødvendig med en oppussing og ombygging i Bodø, som var fra 1970-tallet, fortsetter Andræ.

Pengene var brukt opp før man fikk tatt løs på lokalene til psykiatrien ved Nordlandssykehuset.

– Både i Lofoten og i psykiatrien i Bodø så har man så uhensiktsmessige lokaler at det er vanskelig å jobbe. Det krever mye ekstra av de ansatte for å kunne tilby god omsorg og behandling for pasientene, fortsetter Andræ.

Departementet: Vil foreslå tiltak over nyttår

– Det er kjent at flere sykehus i Norge har behov for modernisering og investeringer, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.

Han sier at det er en av grunnen til at Sykehusutvalget har vurdert nettopp finansiering av sykehusbygg i sitt mandat.

– Utvalget har kommet med flere forslag som regjeringen nå vurderer.

Han viser også til Helsepersonellkommisjonens rapport, som peker på at en av målsetningene er å redusere behovet for arbeidskraft.

– Det kan oppnås gjennom investeringer i bygg, medisinsk-teknisk utstyr og brukervennlige digitale løsninger samt bedre oppgavedeling og organisering.

Bekeng sier at regjeringen vil foreslå tiltak som styrker sykehusøkonomien når den nasjonale helse- og samhandlingsplanen blir lagt frem over nyttår.