NRK Meny
Normal

Norske eksperter: Dette må til for å fjerne «det ekte havmonsteret»

Plast i havet beskrives som verdens raskest voksende miljøproblem. En nederlandsk 22-åring mener å ha løsningen. Vi har spurt eksperter om hva som må til for at prosjektet hans skal lykkes.

Installation North Sea Prototype June 23, 2016

I fjor ble en 100 meter lang prototyp sjøsatt i Nordsjøen. Metoden baserer seg på å utnytte vindens og havstrømmenes evne til å transportere plast og avfall mot en samlingsplattform. Konseptet koster minst halvannen milliard å utvikle.

Foto: The Ocean Cleanup

Utfordringene knyttet til marin forsøpling ble denne uken aktualisert igjen, etter funn av en gåsenebbhval med magen full av plast. Klima- og miljøvernministeren beskriver plast som verdens raskest voksen miljøproblem, og omtaler det som «det ekte havmonsteret».

Ifølge FNs miljøprogram havner over åtte millioner tonn plast i verdenshavene årlig. Dersom man ikke straks gjør noe, vil det være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene innen 2050.

Zoolog Terje Lislevand og plastrester i hval

Alt dette var inne i hvalen som stranda på Sotra utenfor Bergen. Zoolog Terje Lislevand (bildet) tror at hvalen forvekslet plast med blekksprut, og til slutt ikke kunne ta opp næring.

Foto: Frederik Økland / NRK

Løsningen kan være nærmere enn man tror. For som NRK tidligere har fortalt, har en organisasjon ved navn Ocean Cleanup klare ambisjoner om å rydde opp mye av søppelet. Og det over et tidsrom på relativt få år sammenlignet med andre metoder.

Den første operasjonelle piloten – flere kilometer i størrelse – sjøsettes etter planen i 2017. Går alt etter planen, starter tidenes maritime søppelopprydding i år 2020.

NRK har nå spurt eksperter hos DNV GL om hva som må til for at et prosjekt av denne størrelsen skal kunne lykkes. Selskapet har betydelig erfaring med blant annet ekspertrådgivning innen maritim sektor.

De peker på flere utfordringer for at en slik konstruksjon skal kunne overleve på havet i årevis, men beskriver det også som et «relevant tiltak» i kampen mot plast.

1. Dette er utfordringen

Sjøfugl mage plastikk

Forskning har vist at ni av ti sjøfugler har biter av plast i magen.

Foto: Wikimedia Commons / Chris Jordan (CC BY 2.0)

Men først litt om hvor stort problemet egentlig er.

Plasten i havet fraktes rundt med havstrømmene, og konsentreres i såkalte gyrer. Det er identifisert fem store gyrer rundt omkring i verdenshavene, men også en rekke mindre. Senere forskning har blant annet funnet en mindre en i Barentshavet.

Fra rapporten til DNV GL

Plastproduksjon og akkumulering i havet. Fra DNVs rapport «Plastic Aquatic» (2013).

Foto: DNV GL

Mellom 1950 og 2013 har anslagsvis 150 millioner tonn plast endt opp i havet. I 2020 kan tallet ha passert 230 millioner tonn (se illustrasjon). Plastavfall har rammet individer fra mer enn 267 ulike arter som enten har forviklet seg inn i avfallet eller tatt det for å være mat.

Å få ryddet opp alt dette er ingen enkel oppgave. De fem hovedgyrene dekker et område på hele 145 millioner kvadratkilometer.

Skulle oppryddingsskip gjennomgå fem kvadratkilometer av havoverflaten hver dag, vil det ta tusen skip 80 år å bare skumme gjennom disse enorme områdene.

  • DNV GL gjennomførte et innovativt prosjekt i 2013 som så nærmere på problemstillingen. Les rapporten her.

2. Mangler et internasjonalt regelverk

Installation North Sea Prototype June 23, 2016

Her ser vi et bilde fra da prototypen ble sjøsatt 23. juni i fjor.

Foto: The Ocean Cleanup

Så da må man tenke nytt. Kanskje løsningen ikke er oppryddingsskip i det hele tatt. Her kommer prosjektet «The Ocean Cleanup» inn i bildet.

Boyan Slat

Prosjektet startet med en håndfull mennesker, og har på få år vokst til et team bestående av 35 personer som jobber med prosjektet på daglig basis. Boyan Slat (bildet) var i fjor på oljemessa i Stavanger for å be om hjelp fra oljebransjen.

Foto: Ocean Cleanup

De hevder å ha kommet fram til et kommersielt levedyktig system som kan rydde hele 70.000.000 kilo plast over en periode på 10 år. Det tilsvarer halvparten av plasten som for tiden flyter rundt i den nordlige stillehavsstrømmen, ifølge websidene deres.

Det er 22 år gamle Boyan Slat som står bak initiativet. Han ønsker å sjøsette 100 kilometer lange flytende barrierer på verdenshavene.

Havstrømmen vil da sørge for at veldig mye av plasten blir samlet opp i løpet av relativt få år, hevder han.

Spørsmålet er: Lar dette seg gjøre?

DNV GL påpeker at det i første omgang er en utfordring at dette er en konstruksjonstype som det ikke finnes internasjonalt anerkjente standarder for, og at det derfor vil være nødvendig å utarbeide regler for denne typen anlegg.

Dette er imidlertid en utfordring som lar seg løse.

– Det vil være fullt mulig å fastsette krav til en slik konstruksjon slik at den vil kunne operere i 10 år eller mer, sier kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen.

3. Må ta høyde for drivende tømmer og flytende containere

The Ocean Cleanup team conducting tests at the North Sea Prototype

Grundige analyser av hele konstruksjonen trekkes fram som essensielt.

Foto: The Ocean Cleanup

Når et regelverk er på plass og farkosten sjøsatt, vil det alltid være en fare for at ulike ting som flyter rundt i sjøen punkterer «pølsa». Drivtømmer er et eksempel, men også store containere som er mistet fra skip kan utgjøre en fare.

I tillegg vil lengden by på utfordringer ved at den må merkes slik at skipstrafikk ikke ødelegger den.

– En slik lang konstruksjon vil også være utsatt for slitasje, kunne være ustabil og være utsatt for lekkasje, sier kommunikasjonsdirektøren.

Grundige analyser av hele anlegget, inklusiv alle konstruksjonsmessige detaljer, er derfor nødvendig, fortsetter han.

– Det er også nødvendig å gjennomføre og instrumentere modelltester i basseng og i sjø for å validere designanalyser, sier Richardsen, som understreker at de ikke har vært involvert i utviklingen av farkosten, og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

4. Uvær kan ødelegge farkosten

Tyfonen «Hagupit» fredag ettermiddag.

Dårlig vær til havs kan skade selv de mest solide fartøy.

Foto: - / Afp

Uvær vil være en annen faktor, og Richardsen mener det vil være avgjørende om konstruksjonen er bemannet i stormsituasjoner eller ikke.

Komm. dir. Richardsen, Per Wiggo i DNV GL

«Pølsene» må også forankres med visse avstander. – Forankringen vil gi nedadrettede krefter slik at en må ha relativt stor ekstra oppdrift nær der forankringslinene er festet inn, påpeker Per Wiggo Richardsen i DNV GL.

– Det å benytte lange oppankrede lenser i åpent farvann eksponert for vind, strøm og perioder med høy sjø antar vi vil øke sannsynligheten for slitasje og ustabilitet, samt lekkasje av oppkonsentrert plast inne i lensa.

Videre vil festing av lenser på store dyp være komplisert.

Likevel: Ekspertene mener det å benytte lenser til oppkonsentrering og fjerning av plast generelt betraktet godt kan være et relevant tiltak, basert på kunnskap om bruk av lenser i forbindelse med oljevernaksjoner.

– Spesielt antar vi at dette kan være aktuelt i avskjermede områder som havner, bukter og viker der strøm og vind bidrar til naturlig oppkonsentrering av flytende gjenstander eller der det allerede finnes store mengder.

5. Vanskelig å fjerne små plastbiter

A selection of large objects observed in the Great Pacific Garbage Patch during the Aerial Expeditio

Mer gjenbruk og gjenvinning er nødvendig, for å hindre mer av dette. Richardsen påpeker at flytende gjenstander for øvrig også vil inkludere andre objekter som ikke er plast.

Foto: The Ocean Cleanup

Det vil være mulig å redusere mengdene plast på havoverflaten. En studie har vist at det aller meste av plasten flyter rundt i overflaten, noe som forklarer hvorfor systemet «bare» fanger opp plast ned til halvannen meter dybde.

Men en ting er å få fjernet den synlige plasten. En helt annen utfordring er når avfallet er brutt ned til biter på størrelse med plankton. Såkalt mikroplast er små partikler med størrelse fra fem millimeter ned til 1μm.

– Det er vanskelig for fisk å skille mellom slike partikler og mat. Mikroplast tiltrekker seg dessuten miljøgifter, som tas opp i næringskjeden, påpeker Richardsen.

Det viktigste er dermed å hindre at plast havner i sjøen i utgangspunktet. Her har du og jeg et ansvar.

– Dette er en utfordring til enkeltpersoner, til industrien, til nasjonale myndigheter. Forebygging og holdningsendring må til.

Norge har en effektiv ordning for resirkulering av plastflasker for brus og mineralvann, noe som nylig førte til at Norge ble trukket fram som et foregangsland av Sky News.

– Dessverre er dette en ordning som i begrenset grad eksisterer i andre land, sier Richardsen, som peker på viktigheten av internasjonalt samarbeid for å iverksette tiltak som reduserer kildene til forurensning.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.