Får inn klimatall 6000 ganger raskere med dette passasjerflyet

Et tilsynelatende vanlig passasjerfly skal sørge for at både forskning og beredskapen i Arktis blir enklere. Forskerne tror dette er starten på en ny tidsalder for innsamling av miljødata.

Norsk fly skal hente inn klimadata langt raskere enn i dag. Det skal også bedre beredskapen i Arktis.

For første gang flyr et vanlig rutefly med utstyr og høyoppløselige avbildingssystemer du vanligvis finner om bord i satellitter. Forskere tror vi ser starten på en ny tidsalder for innsamling av miljødata, og at flyet vil bidra til økt sikkerhet og beredskap i Arktis.

Foto: Derek McKay

Denne uka ankom Lufttransports fly LN-LYR Bodø lufthavn. Ombord i flyet satt lykkelige og lettede forskere.

For med denne landingen skrev mannskapet historie.

Det nye flyet har med seg ny teknologi som skal gjøre både forskning, og beredskapen i Arktis enklere.

En så kalt bredbåndsradio skal laste opp data fra bakken og sjøen i Arktis. Det har aldri tidligere vært gjort.

I juni i fjor ble en driftsbøye utplassert på nordpolen. Bøya henter opp miljødata fra havet i Arktis, og sender det videre til radioen om bord i flyet.

– Det var en lang flytur på to timer før vi kom fram til bøya, men vi fikk umiddelbar kontakt da vi kom fram. Vi så at vi begynte å få inn data, så det var deilig. Det forteller seniorforsker i NORCE, Agnar Sivertsen.

Med dataene kan forskerne lære mer om maritimt liv. Prosjektet heter Arctic ABC og ledes fra UiT.

Prosjektleder Agnar Holten Sivertsen ombord i LN-LYR på den første testflygingen med innsamling av høyoppløselige optiske data.

Prosjektleder Agnar Holten Sivertsen ombord i LN-LYR på den første testflygingen med innsamling av høyoppløselige optiske data.

Foto: Agnar Sivertsen

6000 ganger raskere enn tidligere

Sivertsen i NORCE er prosjektleder for den nyutviklede og unike teknologien.

– Litt av problemet med å operere så langt nord er at du ikke har noen 4G eller infrastruktur for å laste ned mye data. Med dette flyet kan vi oppnå en båndbredde som er om lag 6000 ganger bredere enn tidligere.

– Vi lastet ned 4 gigabyte på litt over en halv time. Tidligere ville dette ha tatt flere uker, kanskje måneder, sier Sivertsen.

For første gang flyr et vanlig rutefly med utstyr og høyoppløselige avbildningssystemer.

Dette er utstyr som man vanligvis ville ha funnet om bord i satellitter, melder forskningsinstituttet NORCE.

– Dette gjør det mulig å overvåke området mer nøyaktig, og forstå prosesser som foregår i polhavet akkurat nå. Spesielt når endringene skjer så raskt. Så dette er veldig viktig for forskere, sier Sivertsen.

Nå tror de at dette vil være starten på en ny tidsalder for innsamling av miljødata.

Forskning i Arktis med forskningsskipet Lance i 2015

Forskning i Arktis med forskningsskipet Lance i 2015. Nå blir det enda enklere å drive forskning der.

Foto: Nick Cobbing

Viktig for beredskapen

Men ikke nok med det. Det kraftige nettet om bord i flyet skal også sørge for bedre beredskap i Arktis.

NORCE skriver at den avanserte bredbåndsradioen om bord er av samme type som Kystverket bruker.

Det betyr at flyet kan dele data i nær sanntid, og at flyet samtidig kan levere datanettverk til kommunikasjon med omverdenen i områder uten nett.

Det siste er kritisk infrastruktur når ulykker oppstår.

– Det er veldig begrenset hvor mye informasjon man kan sende til for eksempel Hovedredningssentralen. Men nå kan vi få høyt oppløselig video, samtaler eller kunne sette opp en lokal basestasjon. Det ville ikke vært mulig å gjøre tidligere, sier Sivertsen.

Onsdag kveld landet forskere fra NORCE og Lufttransport på Bodø lufthavn

Denne uka landet forskere fra NORCE og Lufttransport på Bodø lufthavn.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK