Over 100.000 har samlet seg i Knuts Facebook-gruppe: – Folk ringer meg hele dagen

Da klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) for to uker siden varslet at Norge skrur opp sine klimamål, fikk Knut Amundsen nok.

Han opprettet Facebook-gruppen som har blitt til «Folkeaksjonen mot klimahysteriet», og responsen har vært enorm.

På to uker har antallet medlemmer passert 100.000.

– Folk ringer meg hele dagen. De har lest i avisen, på ABC Nyheter, på NRK og TV 2. Alle støtter meg 110 prosent, sier Amundsen til NRK.

• Les også: Ekstremvær? Før het det bare storm på Vestlandet

Klimafornekter

Pensjonisten i Askøy har fulgt klimadebatten tett i mange år. Han leser rapporter, hører på foredrag og mener forskerne i FNs klimapanel tar feil.

Klimaendringene er ikke menneskeskapte.

– Det er helt umulig å si hvor mange støttespillere vi har rundt omkring i landet. Jeg sier til politikerne: Nå må dere våkne! Det er stortingsvalg neste år. Da får vi se.

Han mener også at norske utslippskutt uansett ikke vil ha noen påvirkning. Han er også svært kritisk til hva kuttene vil koste nordmenn i kroner og øre.

At gruppen hans nå har fått en motstander gjennom Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», rister han på hodet av.

– Det er lavmål. Men de får bare styre på.

• Les også: Kan være mye mer skadelig plast i naturen enn vi vet om

Startet som satire

Mens Amundsens gruppe har passert 100.000 medlemmer og vel så det, henger fortsatt opprøret mot opprøret litt etter.

Der er medlemstallet torsdag ettermiddag 42.000. Gruppen ble startet av Eirik Nilsen, som beskriver den som et satirisk innspill i en diskusjon.

– Men den har åpenbart truffet en nerve i det vi nå runder 40 000 medlemmer.

Men antallet medlemmer bryr han seg lite om, og det mener han lignende grupper heller ikke bør.

– Nær sagt alle som kan noe om klima, altså forskere og andre fagpersoner, er enige i at vi er i et menneskeskapt klimaproblem, og at dette må løses. Om man har 40 000, 100 000 eller milliarder av følgere på Facebook spiller ingen rolle. Forskning og vitenskap er ikke et demokrati, sier Nilsen.

Amundsen møter klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til debatt i Politisk kvarter på P2 i morgen klokka 07:45.

– Kan ikke stikke hodet i sanden

Grete Hovelsrud er klimaforsker og professor i miljøsosiologi ved Nord universitet. Hun har merket seg at «folkeopprør»-gruppen plutselig har tatt av, og hun liker ikke det hun ser.

– Som forsker synes jeg det er veldig trist at vi ikke kan ha skikkelig debatt om løsningene, i stedet for at det blir skutt ned som hysteri. Jeg føler meg ikke spesielt hysterisk, og ingen av de jeg kjenner er det heller. Vi er bare veldig bekymret.

– Det er noe med de steile frontene som jeg synes er rart. Vi burde kunne snakke sammen, for det handler om en felles fremtiden. Vi kan rett og slett ikke stikke hodene i sanden.

For hun er krystallklar på en ting:

– At klimaendringene er i farta, er det ikke tvil om. Vi setter jo rekorder hver måned. Det er skummelt hvordan dette slår ut på været vårt.

Hovelsrud prøver etter beste evne å forstå hva det er som gjør at så vidt mange mener at kampen mot klimaendringene har blitt «hysterisk».

– Jeg har lurt veldig på hva dette er? Hvorfor kaller noen dette for hysteri, når vi hele tiden har nye bevis på at klimaendringene er på gang over hele kloden. Hvorfor er det noen som skal være så reaksjonære at de skal late som det ikke skjer?

• Les også: Jakten på klimaendringene

– Nå også på privaten

Forskeren tror det finnes flere svar:

– Det er mye mer behagelig å tro at det er et hysteri, enn å ta problemet på alvor. Realitetene der ute er vanskelig å håndtere, det skjønner jeg. Alt det vi gjør påvirker klimaet, og det er vanskelig å takle.

Hovelsrud tror kanskje svaret også delvis kan handle om at klimakampen ikke bare er politisk, men også har blitt privat.

– Når det er snakk om vårt forbruk som mennesker på kloden, entrer vi inn i den private sfæren. Da begynner vi å titte på hverandre og si: «ja vel, du er ute og handler igjen, akkurat». Da er det plutselig ikke politikernes ansvar, men det er oss. Det skjønner jeg at folk kan bli opprørt over på en måte, særlig hvis du tenker at det ikke er en sammenheng mellom det vi gjør og klimaendringene.

• Les også: Unicef Norge: – Har aldri sett så mange personangrep mot barn og unge

Skyttergravskrig

Sosialantropolog Martin Thomassen ved NTNU mener det handler om tiden vi lever i, måten vi kommuniserer på og hvor vi får tak i informasjon.

– Jeg tror det er et uttrykk for at folk føler en god del handlingslammelse, men samtidig har lyst til å gjøre noe. Man vil markere et standpunkt og da er det lett å bli medlem av enten det ene eller det andre.

Han tror klimadebatten er spesielt polarisert fordi temaet vekker en uro i oss. Det gjør at vi ønsker å ta et tydelig standpunkt, og også provosere den ene eller andre veien.

Ifølge Thomassen får det konsekvenser når vi samler oss i grupper der alle har samme standpunkt.

– Det er en trussel mot demokratiet. Demokratiet er basert på å slippe til folk i en gjensidig meningsbrytning der man hører på hverandres standpunkt. Det finnes heller ikke et mellomstandpunkt og de som graver seg ned i disse skyttergravene virker ufravikelige i standpunktet de graver seg ned i.