Mystiske vinder på andre siden av kloden knyttes til tidligere oppvarming av Arktis

Ny viten om vindene på den sørlige halvkule kan ha konsekvenser for hvordan vi forstår dagens klimaendringer, skriver Nature.

Illustrasjon av de globale vindene

Modellering av de globale vindene, utformet av NASA.

Foto: NASA

De fleste forskerne er enige om at oppvarminga kloden nå opplever, er menneskeskapt.

Men det betyr ikke at kloden ikke har opplevd rask oppvarming tidligere. Under den siste istida var det perioder med brå oppvarming av Arktis. Grønland hadde for eksempel et temperaturhopp på mer enn ti grader i løpet av få tiår.

Disse periodene har fått navnet Dansgaard-Oeschger-hendelser, og er av særlig interesse for forskerne siden de kan gi verdifulle detaljer om hvordan ulike deler av det komplekse klimasystemet fungerer.

For klimasystemet er akkurat det: Komplekst, og forskerne oppdager stadig nye ting om disse klimahendelsene som ligger tusenvis av år tilbake i tid.

Nå kan funnene fra en ny studie faktisk få konsekvenser for vår forståelse av dagens klimaendringer, skriver Nature.

Det dreier seg blant annet om et spesielt vindsystem på den andre siden av kloden.

– Spennende studie

Det er litt komplisert, men handler i bunn og grunn om hvordan skiftende vinder i Antarktis har påvirket klimaet ved våre breddegrader tidligere.

Ifølge Nature presenterer studien det første beviset for en kobling mellom posisjonen av vestvinder over Sørishavet – og klimahendelser i Arktis.

Forskernes studie tyder på at det var et nordlig skifte i den vestlige vinden som sirkler rundt Antarktis da Grønland gikk inn i sin varme fase for tusenvis av år siden – om omvendt et sørlig skifte i disse vindene da Grønland ble kaldere.

Det er noe mystisk over det hele i den forstand at man enda ikke har forstått disse systemene fullt ut.

– Forskninga gir grunnlag for fremskritt når det kommer til å løse ulike vitenskapelige mysterier, skriver Nature.

– Kan lære oss mye om klimasystemet

Klimaforsker Marianne Tronstad Lund ved CICERO Senter for Klimaforskning beskriver dette som spennende.

Marianne Tronstad Lund

Marianne Tronstad Lund er forsker ved CICERO.

Foto: CICERO / CICERO

– Vi vet at polområdene spiller en veldig viktig rolle i klimasystemet og at endringer her kan ha vidtrekkende effekter på klima andre steder på kloden via de store strømningsmønstrene i hav og atmosfære.

De nye funnene bidrar til en bedre forståelse av hvordan slike fjernkoblinger virker.

Studien er også et eksempel på den verdifulle informasjonen og læringen vi får fra å studere iskjerner og historiske klimaendringer, sier Tronstad Lund.

– Slike koblinger har vært antydet i klimamodeller, men studien gir for første gang et målt bevis på disse plutselige endringene i vestvindene i Sørishavet og et verktøy for å forstå koblingene til klimahendelser i Arktis.

– Klimaendringene i dette studiet er ikke direkte sammenlignbare med det vi opplever nå, men vi kan lære mye om hvordan klimasystemet fungerer ved å studere historiske endringer. Dette kan ha konsekvenser for hvordan vi forstår dagens situasjon.

Hurricane Florence as it was making landfall

Nature skriver også at plutselige oppvarmingshendelser i Arktis trekker den såkalte «meteorologiske ekvatoren» – et bånd med tropiske stormskyer som går rundt jorden – lengre nordover. Det påvirker regnmønstret. Illustrasjonsfoto: Orkanen Florence, som herjet tidligere i år.

Foto: NASA