Utdelingen av Nobels fredspris i 2010 har ikke fått store og alvorlige følger for handelsforholdet mellom Norge og Kina, konkluderer forsker Bjørnar Sverdrup Thygeson ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
I en artikkel som denne måneden publiseres i tidsskriftet Asian Perspective, har Sverdrup-Thygeson sett på hvilke følger fredspristildelingen til regimekritikeren Liu Xiaobo har hatt for norsk økonomi.
Han konkluderer med at trenden fra før utdelingen, har fortsatt mer eller mindre uforstyrret.
– Jeg vil ikke bruke ordet krise om den økonomiske samhandelen mellom Norge og Kina i årene etter fredsprisen. Faktum er at den har hatt lite å si for norske lommebøker, i alle fall sammenlignet med de scenarioene som ble tegnet opp like etter tildelingen, sier Sverdrup-Thygeson til Aftenposten.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets er enig.
– Kina har definitivt ikke lukket døren til Norge. Så lenge Norge har teknologi og produkter som kineserne trenger, vil de kjøpe dem, sier Dørum.
– Jeg er usikker på om det å være så ettergivende som Norge var under Dalai Lama-besøket, er en god strategi for å få mer handel. Hvis alle oppfører seg som Norge for å tekkes Kina, er det en fare for at Kina bare vil kreve mer i neste runde, sier Dørum videre.
Han understreker at det medfører tap å bli utestengt fra Kina, men viser samtidig til at Kina utgjør bare rundt 15 prosent av verdensøkonomien og at det derfor går an å søke andre markeder i en slik situasjon.