Hvorfor er Kina så rasende?

Dalai Lama kom i dag til Norge, og ble møtt med både jubel og protestsanger i Oslo.

Besøket til den tidligere fredsprisvinneren har skapt politisk rabalder etter press fra Kina, og ingen fra regjeringen skal møte ham mens han er i Norge.

Mange har lurt på hvorfor Kina er så bekymret for Tibets åndelige leder, og onsdag stilte sinolog Harald Bøckman til nettmøte på NRK.no.

Les alle svarene fra Bøckman her

«Lurer på hvor for et stort og folkerikt land som Kina i det hele tatt kan være så livende redd en gammel mann som Dalai Lama?» skriver en leser.

– Det er et paradoks at jo sterkere Kina vokser seg, jo mer usikre synes deres politikere å bli. Jeg tror det dypest sett grunner seg i at kineserne tradisjonelt har sett på interne forhold og internasjonale forhold nærmest som to sider av samme sak, svarer Bøckman.

Han påpeker at den tiltakende sosiale uroen i det kinesiske samfunnet gjør myndighetene ser på uro i grenseområdene som forsøk på å undergrave, splitte og svekke landet.

– Det vanskeliggjør en mer edruelig holdning som våger å ta problemene som de er, skriver han.

Les: Bekrefter Kinas Nobelpris-krav til Norge
Les: Tibetanerne har lengtet etter frihet i over 70 år

– Kan bli et avskrekkende eksempel

Flere lurer også på om Kina vil nøye seg med at regjeringen ikke møter Dalai Lama, eller om landet heller vil stramme grepet ytterligere.

– Det er dessverre fare for at Kina vil bruke dette til hva det er godt for, nemlig at det skal være et avskrekkende eksempel for andre. Det finnes et gammelt kinesisk ordtak som sier at man til skrekk og advarsel slakter kyllingen rett foran apekatten for å disiplinere den, skriver Bøckman.

Bøckman er ikke i tvil om at de to nobelprisene til Dalai Lama og Liu Xiaobo har gått utover den politiske prestisjen til de kinesiske myndighetene.

Under visse forhold vil kinesiske myndigheter kunne si «la fortida være fortid», men disse to nobelprisene har medført et betydelig tap av ansikt for landets politiske ledere, noe som går på deres politiske prestisje nær, skriver Bøckman.

– Dessuten får kinesiske ledere nærmest allergiske reaksjoner når det skjer saker som de føler går dem i næringa. Derfor har de i de seinere åra definert en hel rekke saker som sine «kjerneninteresser». Tibets posisjon har en framtredende plass på denne lista, skriver han videre.

Les: Protestsang gjorde inntrykk
Les: Dalai Lama til NRK: – Norge bør utveksle flere studenter med Kina