– Klimaendringene slår ekstremt urettferdig ut. Landene rundt ekvator og på den sørlige halvkule er spesielt utsatt. De kan være veldig fattige og veldig sårbare.
Det sier Kristine Gjesdal i Meteorologisk institutt.
I dag presenterte FNs klimapanel del 2 av sin store rapport.
Første del omhandlet først og fremst hva vi kan forvente oss når det gjelder vær og klima i fremtiden.
Del 2 tar blant annet for seg hva vi skal gjøre for å håndtere klimaendringene best mulig.
Såkalte klimatilpasninger.
Her spiller værmeldinger en viktig rolle.
Ifølge klimapanelets første rapport, vil vi få både kraftigere hetebølger, heftigere uværsperioder og sterkere vinder i tiden som kommer.
– Rapporten som kommer på mandag vil etter det vi vet trekke frem dette med værvarsling som et veldig viktig felt å jobbe med.
Det sier Bård Vegar Solhjell, leder i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).
PENGENE SENDES IKKE DIT DE SKAL: – En stor del av bistandspengene til klimatilpasninger sendes ikke dit behovet er størst, nemlig Afrika, sier Solhjell.
– Ved god værvarsling kan man ta høyde for ekstremvær og tilpasse seg det. I ytterste konsekvens kan det spare liv, sier han.
Derfor gir Norge både penger til og kunnskap om værvarsling til dem som trenger det.
En av grunnene er at vi er gode på værvarsling her til lands.
Flere hundre farevarsler
– Dette er et arbeid vi har prioritert lenge. Meteorologisk institutt (MET) ble opprettet i 1861. Opp gjennom årene er det tatt mange gode beslutninger og vi har hatt nok penger til å utvikle tjenesten, sier Kristine Gjesdal i MET.
For både MET og Yr.no er det viktig å ikke bare melde om været, men også hvilke konsekvenser været kan få.
Slik at vi nordmenn kan ta de nødvendige forholdsreglene.
– Vi har mye vær og vi har ikke råd til å miste noen. Derfor har vi jobbet mye med hva som er et godt værvarsel, sier Gjesdal.
Værmelding på SMS i Uganda
I dag blir Yr.no brukt av folk over hele verden.
Norge deler både kunnskap og penger med utviklingsland som har behov for bedre værvarsling.
I april ble værdataen fra Yr og Meteorologisk institutt godkjent som et digitalt fellesgode for hele verden, som det første i sitt slag.
Det betyr at alle som vil, kan bruke værdataen gratis.
I tillegg har Norge vært involvert i værprosjekter for rundt 36 millioner kroner årlig siden 2017.
De fleste prosjektene er i afrikanske land.
Asaminew Teshome jobber ved Meteorologisk institutt i Etiopia.
– Klimaendringene og ekstremværet får katastrofale følger for fattige land i Afrika, som Etiopia, sier han.
– Hovedutfordringene for værvarslingen her hos oss er kunnskapen for å forutse været og begrensningene i infrastruktur for å få informasjonen ut.
Etiopia er at av landene som får bistand fra Norge til å utvikle sine værtjenester.
Et annet prosjekt finner vi i Uganda.
– En av hovedutfordringene er å få informasjonen ut til brukerne. I flere utviklingsland er det for eksempel dårlig tilgang på internett. Da kan en SMS-varsling være et godt alternativ, sier Bård Vegar Solhjell.
De samarbeider også med Verdens matvareprogram om noe som kalles værbasert finansiering.
Ved å forutse perioder med for eksempel tørke, kan man gi økonomisk støtte til dem som blir rammet allerede før tørkeperioden treffer.
– På den måten får folk hjelpen før eller når de trenger den, ikke i ettertid, sier Solhjell.
Totalt skal, er eller har Norge vært involvert i værprosjekter for til sammen 150 millioner bistandskroner de siste årene, viser tall fra Norad.
Og mer skal det bli.
Norge skal satse enda mer på vær i utlandet
– Vi skal tredoble pengene vi gir til arbeid med klimatilpasninger i perioden fra 2021-2026, sier Solhjell.
Et av prosjektene heter SOFF (Systematic Observations Financing Facility).
Dette er et stort prosjekt som skal samle værdata fra hele verden. Denne dataen skal bli tilgjengelig og gratis for alle.
Som en del av prosjektet skal det bygges opp værobservatorier i fattige land. Disse vil få betalt for dataen de leverer.
– Men er det ikke en fallitterklæring å bruke penger på å tilpasse seg klimaendringer, i stedet for å gi pengene til arbeidet for å forhindre utviklingen?
– Å løse klimaendringene er å løse det grunnleggende problemet. Men selv om vi når målene fra Parisavtalens om å begrense temperaturøkningen så nært 1,5 grad som mulig, får klimaendringene likevel store konsekvenser, svarer Solhjell.
– Særlig i de fattigste landene. Det kan ramme jordbruksproduksjon og det kan bli vanskelig å bo der. Derfor blir arbeidet med å begrense konsekvensene klimaendringene også viktig.
