Hopp til innhold

Yr.no brukes over hele verden: – Fikk takkemelding fra en bonde i Sør-Afrika

Yr får takkemeldinger fra Afrika, har brukere på Salomonøyene, og hylles av Unicef og Norad.

Avocadobonde i Sør-Afrika

FLERE MILLIONER: 175.000 unike brukere i Sør-Afrika brukte Yr-appen til sammen 3,7 millioner ganger. Her ser vi en bonde som plukker avokado i Tzaneen.

Foto: GUILLEM SARTORIO / AFP

Det er ikke bare vi nordmenn som er opptatte av været.

– Jeg fikk en e-post fra en afrikansk bonde, forteller Ingrid Støver Jensen, produktutviklingssjef og redaktør for værtjenesten Yr, som er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt.

– Bonden takket for at Yr finnes. Han brukte det hver dag, og Yr har betydd mye for gården hans. I tillegg førte han selv litt værstatistikk, og lurte han på vi ønsket at han skulle dele statistikken sin med oss.

Jensen ha også fått en henvendelse fra en vinbonde i Sør-Afrika. Han mente at hele vinproduksjonen hans var et resultat av Yr.

– Disse ekte historiene viser at vi har en betydning for folk og at vi går rett inn hverdagene deres, sier Jensen.

Ingrid Støver Jensen i Yr

13 MILLIONER STEDER: Ingrid Støver Jensen og Yr får værdata fra Meteorologisk institutt. De samarbeider med flere andre meteorologiske institutt verden over. Til sammen gir det værdata fra rundt 13 millioner steder i verden.

Foto: NRK

Blir det grillvær til helga, godt skiføre i påsken eller snø til jul? Du har sikkert besøkt Yr.no eller brukt appen til Yr selv.

Sist måned ble Yr.no besøkt 85 millioner ganger. Appen ble brukt 116 millioner ganger.

Norge er naturligvis den nasjonen med flest brukere, men omtrent 2 av 3 som sjekker været via Yr kommer fra utenfor Norges grenser.

Hedres av Norad og Unicef

I april ble værdataen fra Yr og Meteorologisk institutt godkjent som et digitalt fellesgode for hele verden, som det første i sitt slag. Dette er en slags hyllest fra Norad og Unicef.

– Værvarsler som digitalt fellesgode kan få stor betydning for mennesker blant annet i Afrika. Spesielt bønder og fiskere som er avhengig av å vite hvordan været blir. For dem handler det om å ha nok mat på bordet til familien, står det blant annet i begrunnelsen.

Ingrid Støver Jensen mener godkjenningen fra Unesco sier litt om hvilken rolle Yr faktisk har.

– Det er en del land som ikke har et Meteorologisk institutt, eller der værtjenestene koster penger. Dermed blir det ikke tilgjengelig for folk flest. Det er kjempemessig at vi kan være med på å gi et så grunnleggende tilbud til folk over hele verden, sier hun.

Oversikten over brukere av Yr-appen den siste måneden viser blan annet at folk fra Salomonøyen eog Madagaskar har sjekket været via Yr.

yr.no i verden

OVER ALT: Denne grafikken viser hvor i verden brukerne av appen til Yr ble brukt den siste måneden. Til og med på Salomonøyene finnes det folk som har brukt appen.

– Det er klart jeg ble overrasket da jeg så at folk på selv de minste øyene i Stillehavet brukte tjenesten vår. Men det vi synes er interessant er at vi ser vi har mange brukere i land som ligner Norge, altså land med mye kystlinje og variert vær, som Chile og Sør-Afrika, sier Jensen.

Uvær på Salomonøyene

VÆRUTFORDRINGER: Også på Salomonøyene i Stillehavet har de utfordringer med været. Her ser vi resultatet av herjingene til flommen i Honiaraelven i 2014.

Foto: Scanpix / Ap

Mener Yr tjener på at det er gratis

Anette Svee Wilberg er teamleder for Yr. Hun tror det er flere årsaker til at værtjenesten har et så stort publikum som den har.

– Historisk sett koster værdata penger i resten av verden. Jeg tror vi skiller oss ut med at vi kommer med en gratis tjeneste uten reklame, i en relativt fin innpakning som gjør det lett å forstå, sier Wilberg.

Yr har i flere år hatt fokus på brukervennlighet, blant annet ved hjelp av brukerundersøkelser og kontinuerlig oppdatering av tjenesten.

Anette Svee Wilberg

PRIORITERER NORSKE BRUKERE: – Vi betales av skattebetalerne i Norge. Det er vi veldig bevisste på. Når vi utvikler ting sammen med Meteorologisk institutt, så er det norske forhold og norske brukere som er prioritert. Så har vi et engelsk tilbud også for folk som ikke kan norsk, sier Anette Svee Wilberg i Yr.

Foto: Privat

Wilberg legge likevel ikke skjul på at de får noen sure henvendelser fra folk i utlandet også, som ikke alltid er like fornøyd med verken værvarselet og selve værtjenesten.

– Selv om jeg har inntrykk av at det er nordmenn som klager mest på været, får vi også henvendelser fra utlandet, sier Wilberg.

– Mye går faktisk også på hva folk ønsker seg fra oss, sier hun.

Der kommer Fredrik Hammerfjeld inn i bildet. Han er leder for Produkt- og teknologiutvikling i Yr, i det nyoppstartede kontoret i Bodø. Han mener Yr ikke kan hvile på sine laurbær i tiden fremover.

– Det blir viktig for oss å fortsatt være aktuell. Verden er i kontinuerlig utvikling, og hvem vet hvordan neste generasjon ønsker å få været presentert, sier han.

Fredrik Hammerfjeld

TRENGER FOLK: Fredrik Hammerfjeld i Yr ønsker seg flere nye kolleger til kontoret i Bodø-

Foto: Petter Strøm / NRK