Nord-Norges ledende kraftprodusent er tomme for vannkraftprosjekter

For å nå Norges klimamål om å redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2030, må det bygges ut mer fornybar kraft i landet.

Om den fornybare kraften skal bestå i vannkraft eller vindkraft, er svært omstridt.

Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Industri- og næringspartiet og Fremskrittspartiet er blant de som er sterkt imot vindkraftverk.

Blant de som er positive til vindkraft både på land og til havs, finner vi Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre.

De tre partiene ønsker i tillegg å øke vannkraftproduksjonen ved å oppgradere og bygge ut nye vannkraftverk.

Nå skjærer Nord-Norges største kraftprodusent, Salten kraftsamband (SKS), igjennom.

De hevder at de ikke har flere storskala vannkraftverk å bygge når de to pågående prosjektene i nordlandskommunen Hattfjelldal er ferdigstilt.

Mener vindkraft er det mest realistiske

– SKS har ingen flere prosjekter fordi vi har ikke flere steder å bygge ut. Der hvor vassdragene ikke er vernet, står det allerede vannkraftverk.

Det sier konsernsjef Liina Veerme.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er 390 norske vassdrag vernet.

Omtrent 145 av de vernede vassdragene er i Nord-Norge.

– Det store spørsmålet er om det nordnorske folk er klare for vindkraftverk. Men det finnes ikke så mange andre alternativer.

Altså dukker dette paradokset opp: Skal man gripe inn i naturen ved å bygge kraftverk i vernede vassdrag. Eller skal man gripe inn i naturen ved å bygge vindkraft?

En annet motivasjon for at SKS har startet diskusjonen om vindkraft i styret sitt, er de store utgiftene deres.

Rundt 80 prosent av inntektene til SKS forsvinner i høye skatteutgifter. I tillegg skal eierne ha utbyttet sitt.

Blant eierne er Bodø kommune, Fauske kommune og Nordlandskraft, som er en del av Nordlands fylkeskommune.

Grafen under viser den omtrentlige profitten som SKS sitter igjen med. Profitten er det de blant annet har til utbygging av nye vannkraftprosjekter.

– Vannkraftprodusenter skal absolutt betale skatt, sier Veerme.

Og utdyper:

– Det er bra for kommunene og distriktene at store vannkraftprodusenter bidrar til velferd. Problemet er at skatten kan variere mye fra år til år.

Når det tas en avgjørelse på å starte et nytt prosjekt, gjør man det med informasjonen og skattesatsene man har.

– Hvis regjeringen skal endre skattesatsene ofte så blir det ulønnsomt og dumt.

Veerme trekker frem at kraftverket Mølnhusbekken i Hattfjelldal kommune er et mindre prosjekt.

– Hvis regjeringen kommer med nye satser ved neste års statsbudsjett, kommer ikke kraftprosjektet til å bære seg økonomisk.

– Men hele Norge og Nord-Norge trenger ny fornybar kraft, sier hun.

– Utbygging kan ikke skje på bekostning av menneskerettighetene

Så kommer jo det store spørsmålet: Hva mener politikerne?

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at vi trenger mer fornybar kraft til å fortsette elektrifiseringen av samfunnet for å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

– Vindkraft på land spiller en viktig rolle i den sammenheng.

– Vindkraft på land er i dag teknologien med lavest gjennomsnittlig utbyggingskostnad og kan etableres raskere enn en del andre teknologier, sier Aasland.

Han forteller at utbygging av vindkraft vil påvirke natur i større eller mindre grad, men at man derfor vil unngå de mest såbare områdene.

– Hvor viktig er det for regjeringen å ivareta reindrift?

– Utbygging av mer kraft kan ikke skje på bekostning av menneskerettighetene.

Aasland trekker frem at prosjekter for nett og kraft ikke skal trosse reindriftens rettigheter, etter konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Konvensjonen stiller forbud mot å nekte etniske, religiøse eller språklige minoriteter å dyrke sin egen kultur, utøve sin religion eller bruke sitt språk.

– Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

Han legger til at kommunenes rolle når det gjelder vindkraft på land vil styrkes. Blant annet må kommunene godkjenne en arealavsetning til vindkraftformål for å kunne starte utbygging.

Frykter for samfunnsutviklingen

– Hva er konsekvensen av at man ikke får bygd ut kraftverk?

– Konsekvensen er at samfunnsutviklingen taper fart. Vi får ikke ny industri, sier konsernsjef Veerme.

Har man ikke ny industri, så har man ikke spennende arbeidsplasser. Har man ikke spennende arbeidsplasser, så får man ikke unge tilflyttere.

Får man ikke tilflyttere, så får man heller ikke skatteinntekter til kommunene.

Det er kanskje ikke nok til å forklare hva som menes med at samfunnsutviklingen kan tape fart.

Det får Kjell Erik Lommerud, professor ved institutt for økonomi på Universitetet i Bergen, æren av å utdype.

– En undergang for kommuneøkonomien

Lommerud forteller at demografien i Nord-Norge fører til at vi har noen kommuner med sterkt fall i folketall og sterk aldring av befolkningen, samt stort utslag av uføretrygding.

– Dette kunne høres ut som en undergang for kommuneøkonomien, hvis ikke det er noen til å betale skatt og mange eldre som trenger tjenester. Hvis utviklingen fortsetter, blir det nettopp slik.

Professoren viser også til en rapport skrevet av Agenda til kommunesektorens organisasjon.

– Den peker på at en del lite sentrale kommuner i Nord-Norge har en kommuneøkonomi som ikke er så verst.

Blant annet forklares det i rapporten, ifølge Lommerud, at økte utgifter til eldre kommer sammen med reduserte utgifter til barn og unge, som bidrar til at det ikke er helt svart for økonomien i fraflyttingskommuner.