NHO-direktør i Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen er ikke videre imponert over en lederartikkel som nylig stod i papirutgaven til Dagens Næringsliv.
I lederen kritiseres både NHO og LO for å ha gått imot å innføre en egen skatt for oppdrettsnæringa.
NHO og LO stemte imot.
«Det var også forstemmende å være vitne til NHOs og LOs representanter i utvalget gå mot skatten», skriver DN i lederen.
Videre skriver de blant annet:
«Til tross for at selskapene de siste årene har tjent uvanlig godt, får ikke de ansatte noe særlig glede av det i form av høyere lønn slik tilfellet er i oljenæringen. Eierne inkludert den kypriotiske statsborgeren John Fredriksen, stikker av med mesteparten.»
Bjarmann-Simonsen mener lederartikkelen tegner et galt bilde av realitetene i oppdrettsnæringen ute i distriktene. Han mener det ikke er slik at overskuddet ikke drypper på lokalsamfunnene.
– De har overhodet ikke fortalt hvordan denne næringen ser ut i resten av landet. Når denne lederen kommer med en pekefinger om at LO og NHO burde skjemmes av å ha gått mot beskatningen, reagerte jeg.
DN: – Påstanden er ikke at de ansatte ikke har fått lønnsvekst
Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv viser til formuleringen Bjarmann-Simonsen mener gir et feil bilde.
– Påstanden er altså ikke at de ansatte ikke har fått lønn eller ikke har fått lønnsvekst, men at grunnrenten i havbruk ikke har lekket ut i form av et særskilt høyt lønnsnivå slik den har gjort i oljenæringen. Eierne har med andre ord tatt hele grunnrenten, skriver Djuve i en e-post til NRK.
Du kan lese hele tilsvaret nederst i saken.
– Utjevner lønnsgapet
I innlegget skriver Bjarmann-Simonsen at det er sjømatnæringen i Nordland som utjevner lønnsgapet mellom landsdelen og landet. Tallene har han hentet fra næringslivsbarometeret Indeks Nordland, som nylig ble lagt fram.
I tallene går det frem at folk de fleste yrker tjener mindre i Nordland enn i landet for øvrig. I kategorien havbruk, fiske og landbruk ligger derimot lønnsnivået 16,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.
– Det hadde ikke vært noe ny klippfisk-industri i Nordland uten laksenæringen. Det hadde ikke vært noe liv i hotellet i Saltdal foruten laksepenger. Det hadde ikke vært liv eller lys på mange av øyene langs kysten uten laksen, sier han.
Bjarmann-Simonsen mener at sannheten om hva som skjer langs kysten forsvinner i de store tallene som presenteres.
– Når man virker i Norge, må man fortelle om hva som skjer i hele Norge. Vi snakker mye om utfordringene i landsdelen, dette er en av næringene som har greid å løse noe av det.
Har selv vært i «Oslo-bobla»
NHO-direktøren mener at ingen er uenige i at næringen bør skattlegges, men at det er nivået på skattleggingen og hvor pengene skal sendes man er uenige om.
Bjarmann-Simonsen mener han har erfaring fra den såkalte «Oslo-bobla» til å kjenne seg igjen i det han mener er et problem. Den tidligere statssekretæren hadde sitt virke i Oslo frem til han gikk til NHO høsten 2019.
– Jeg har selv jobbet i Oslo-bobla. Der er det lett å bli enig med seg selv om hva som er best for landet. Det er viktig å reise ut for å se hvordan ting fungerer. Når du skal mene noe om hva nasjonen skal gjøre, må du vite hva som skjer i hele landet, mener han.
