NHH-forsker: – Ikke galskap med datasenter i Nord-Norge

Tidligere denne uka fortalte NRK om Ballangen kommune i Nordland, som trodde de skulle få verdens største datasenter og tusenvis av arbeidsplasser. Blant annet i sosiale medier og av avisredaktør har kommunen blitt beskyldt for å være naiv, og i fredagens Nytt på Nytt ble planene sammenlignet med Nigeriabrev.

Men å tro at vi kan få store datasentre så langt nord er ikke nødvendigvis en tåpelig tanke, ifølge førsteamanuensis Carsten Bienz ved Institutt for finans på Norges Handelshøyskole.

– Det er kanskje naivt å tro at man får verdens største datasenter med så mange tusen arbeidsplasser, men Norden er den regionen som har best klima og temperatur til slike formål – og spesielt i Nord-Norge. Jeg tror folk ville bli overrasket om de visste hvor varme datamaskinene blir, og da blir kostnadene lavere for å kjøle dem ned i kalde nord, sier NHH-forskeren.

Bienz mener man må tilfredsstille fire kriterier for å være relevant for utbyggerne:

• Billig fornybar energi: Vannkraften er godt utbygget
• Kaldt klima: Bidrar til lave nedkjølingskostnader
• Nærhet til kunden: Kortere responstid gir effektive løsninger
• Billig, kvalifisert arbeidskraft: De nordiske landene er i toppen på digitalisering. Samtidig er lønnen til eksempelvis dataingeniører i Norge lavere enn i steder som Silicon Valley i USA

Ingen nordnorsk Silicon Valley

Apple bygger nå et datasenter i Danmark, i Foulum ved Viborg – som ifølge kommunen har 173 innbyggere i 2018. I tettstedet Ballangen i Nordland bor det rundt 850 personer.

Utenlandske IT-giganter har slått seg opp med datasentre i våre naboland, og ifølge forskeren er det ikke utenkelig at det samme vil skje her hjemme. Han ser for seg at man også i Norge kan få en rekke slike sentre innen få år.

– Apple har to datasentre i Danmark, mens Amazon har tre i Sverige. Alle bruker fornybar energi. Det har vi også massevis av i Norge – og her har vi et stort konkurransefortrinn i at strømmen ikke er så dyr. Vi vil nok ikke få noe nytt Silicon Valley i Nord-Norge, men behovet for datasentrene vil snart ta av i Europa. Så om 10 til 15 år vil det være ganske vanlig, tror han.

• Les også: – Det er kommunenes ansvar å ha god nok kunnskap om datasentre

– Ikke en boble

I Ballangen droppet et canadisk selskap gigantplanene for datalagringssenter, til fordel for et datasenter som skal utvinne den digitale kryptovalutaen Bitcoin.

Leder i Stortingets næringskomite, Geir Pollestad (Sp) sa tidligere denne uken til NRK at han tror Bitcoin kommer til å bryte sammen på et tidspunkt, og at det vil være viktig å ha en plan for å konvertere anlegg og infrastruktur til en mer samfunnsnyttig bruk enn å utvinne Bitcoin.

– En valuta som ikke har forankring i virkeligheten er jeg i tvil om har livets rett. Det handler litt om at ting som virker for godt til å være sant, ofte er nettopp det, sa Pollestad da.

Bienz fra Norges Handelshøyskole mener derimot at den digitale valutaen ikke er noen «boble» som vil sprekke med det første.

– Så lenge nok personer tror at Bitcoin har en verdi, vil det fortsette å ha en verdi. Da vil den ikke forsvinne. Det vi ser nå er at prisen tvinges ned, noe som ikke var uventet, sier Bienz.

• Les også: Vil ha slutt på skattelette til Bitcoin: – Skitten industri