Ga bort giganttomt for å få verdens største datasenter – får kanskje bare 10 arbeidsplasser

Kommunen ga bort 600 mål stor tomt for å få verdens største datasenter, men ett år etter er tomta havnet i hendene på et kanadisk Bitcoin-firma uten at kommunen har fått verken inntekter eller arbeidsplasser.

Digitale skisser av anlegget

Skissen viser hvordan man så for seg det enorme anlegget i Ballangen.

Foto: KOLOS NORWAY / HDR

Ballangen kommune i Nordland har både ledig plass, kjølig klima og tilgang på ren, billig kraft. Derfor lanserte det norske selskapet Kolos i fjor høst planer om verdens største datasenter her, på et anlegg like stort som 84 fotballbaner, med inntil 3000 arbeidsplasser.

Kommunens bidrag var ei tomt på 600 mål til en verdi av nesten 9 millioner kroner, som inngikk i finansieringen – og som Kolos slapp å betale for. Men før jul ble eierne i det norske selskapet uenige om strategien, og i mars solgte de Kolos videre med tomta de hadde fått av kommunen, for 86 millioner kroner.

– Det endte opp med at de i mars i år inngikk en avtale med det kanadiske selskapet Hive Blockchain om å kjøpe hele firmaet Kolos, sier rådmann i Ballangen, Knut Einar Hanssen.

Dropper datasenter, går for «mining»

Knut Einar Hanssen

Rådmann Knut Einar Hanssen sier kommunen nå ligger an til å bare skape en brøkdel av antallet arbeidsplasser de så for seg.

Foto: Kjell Mikalsen

I april skrotet Hive Blockchain planene om verdens største datasenter – til fordel for utvinning av den digitale kryptovalutaen Bitcoin, såkalt «mining». Dermed ligger det an til at gigantprosjektet bare tilfører mellom 10 og 15 arbeidsplasser.

– Det var en nedtur for hele samfunnet. Forventningene var jo skrudd opp i utgangspunktet, så det er synd at vi ikke får realisert de arbeidsplassene, slik intensjonen var, sier Hanssen.

Utvinning av Bitcoin er også omstridt på grunn av støy

Datategning av datasenteret i Ballangen

Det opprinnelige datasenteret skal være på størrelse med 84 fotballbaner.

Foto: KOLOS NORWAY / HDR

– Norske kommuner er naive

Redaktør Arne O. Holm i High North News er en av flere som har stilt seg kritisk til kryptovaluta. Han mener norske kommuner er naive i møte med utenlandske selskaper.

Arne O. Holm

Arne O. Holm er redaktør i nettavisen High North News. Han sier dette er en kjent situasjon.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Det skaper ingen verdier og er en ren spekulativ form for økonomi, som først og fremst er laget for å holdes skjult for myndighetene. Selskapene lover i utgangspunktet flere tusen arbeidsplasser, mens det i realiteten blir snakk om 10–12. Det er ekstremt naivt av kommunene.

Tidligere i år la regjeringen fram sin nye datasenterstrategi, med tiltak som å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og reduksjon av elavgiften.

– Nordland er spesielt interessant fordi vi har mye strøm. I hvert fall når vi subsidierer strømmen, sier Holm.

Også i Bodø har utenlandske investorer kommet med løfter om penger til bygging av datasenter. Den amerikanske investoren Danny Hayes kom der med lovnader om fire milliarder kroner til å bygge «hyperscale» datasenter i Nordland.I etterkant viste det seg at disse midlene ikke var reelle.

– Kan være en boble

– Dette kommer til å låse det kraftoverskuddet vi har her. Det kan jo tenkes at annen industri vi faktisk har bruk for kommer og banker på døren. Tesla og andre er stadig ute etter steder å produsere batterier. Også aluminiumsindustri kunne være interessant, men nå låser vi oss til noe som ikke skaper kompetansearbeidsplasser.

Men er det ikke bedre at de griper sjansen når det kan skape noen arbeidsplasser?

– Jo, hvis de visste hva de grep. Men de griper jo bare en spekulasjon, som for alt vi vet kan være en boble.

Avviser

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Hive Blockchain. Ballangen kommune sendte før helga et brev til selskapet, der de blant annet har stilt spørsmål om antallet arbeidsplasser og bruken av eiendommen.

Rådmann Knut Einar Hanssen i Ballangen avviser at de har vært naive, og påpeker at de fortsatt har rettighetene til eiendommen. I kontrakten ligger det et krav om aktivitet på tomta innen fire år fra mars 2017.

– Aktivitetsplikt sikrer at eiendommen faller tilbake til kommunen om det ikke blir noe. Forpliktelsene om tilbakeføring overfor oss står fortsatt, selv om selskapet har fått nye eiere. Vi har samme rettigheter som da kontrakten ble etablert, sier han.