Et romfartøy suser i 83.824 kilometer i timen, på vei mot den røde planet for å fortsette letingen etter tidligere liv på Mars.
Inne i romfartøyet som raser mot Mars er roveren «Perseverance». Om bord har den en norskutviklet georadar som skal studere forholdene under bakken.
Forsker Svein-Erik Hamran fra Fauske i Nordland har vært sentral under byggingen av den norske georadaren «Rimfax» som skal finstudere geologien og forholdene under bakken på Mars.
Hamran er professor ved Universitetet i Oslo. Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt har han ledet et seksårig prosjekt med å bygge georadaren.
I sommer sa han til NRK at dette er det mest spennende han har vært med på hittil i karrieren.
To dager før landingen innrømmer Hamran at nervene er i høyspenn.
For dette blir neglebitende operasjon.
– Nasa har landet mange ganger på Mars, og de har hatt stor suksess de siste 20 årene. Likevel er det veldig mye som kan gå galt under en slik landing. Det er langt borte og alt er programmert på forhånd, sier Hamran.
Det man frykter mest er selve nedslaget.
– Det er veldig mange ting som skal skje etter hverandre, og hver operasjon er viktig. Hvis en ting går galt, kan alt gå galt.
De første bildene fra overflaten er ventet like etter at «Perseverance» har landet. Det skal Hamran og kollegene ved Universitetet i Oslo følge fra et nykonstruert operasjonssenter.
Her skal også NRK2 rigge seg opp og sende direkte fra landingen torsdag kveld.
«Rimfax» slås på dag fire. Målingene med radaren starter trolig to uker etter landingen.
Risikabel strategi
Astrofysiker og podkaster Eirik Newth har sett animasjonen fra Mars 2020-oppdraget.
– Først og fremst skildrer den en veldig kul, men også en helt klart ganske risikabel strategi, forteller han til NRK.
Ifølge ham er planen svært lik som da Nasas Curiosity landet i 2012.
Derfor tror han også det kommer til å bli en nervepirrende operasjon – både hos Nasa og i teamet til norske Hamran. Selv har han møtt ham i podkasten Romkapsel.
– Det er et vanvittig arbeid i forkant, og de har bare denne ene sjansen. Det kommer neppe noen ny sjanse for et norsk team til å få et slikt instrument på en Nasa-robot med det første.
– Det er mye som står på spill, og en av de tingene som kommer veldig klart frem når du snakker med forskere som har levert instrumenter til dette prosjektet, er hvor mange år av livet sitt de har investert i prosjektet.
18. februar eller en skraphaug til 5 mrd.
Til tross for navnet «Perseverance», som betyr utholdenhet, er ikke fartøyet utstyrt for å gå i bane og vente til man finner et annet passende tidspunkt.
Den må lande på den røde planeten 18. februar. Det er da eller aldri, forklarer Newth.
– Da er det rett frem til Mars og rett ned til bakken. Får man det ikke til da, har man en 5 milliarder dollar stor klump med skrap på overflaten til Mars, sier han.
På grunn av tidsforsinkelse og avstand kan man ikke sitte på jorda og fjernstyre det som skjer. Da må automatikken fungere som den skal.
– Jeg tror de klarer det, men det er en stor risiko, ja.
«Perseverance» skal i løpet av de to første årene på Mars ta minst 20 prøver av overflaten som skal samles inn sendes tilbake til jorden for analyser.