Like etter midnatt sendte Andøya Space Center opp to nye raketter.
– Dette er en del av prosjektet Grand Challenge/CUSP hvor i alt tolv raketter skal skytes opp. Dette var nummer sju og åtte i rekken, sier sjef for rakett- og ballongavdelingen, Kjell Bøen.
Rakettene skal gi forskerne bedre kunnskap om hva som påvirker været i verdensrommet. Det er ikke bare været i verdensrommet de skal forske på. I fjor skrev NRK også om at atmosfæren faktisk lekker ut i verdensrommet.
Sender opp store «nyttårsraketter»
Flere har bitt seg merke i fargene og mønstrene som ble dannet av rakettene, en god ledetråd til grunnen finner vi på årets største festdag; nyttårsaften.
– Dette er faktisk avansert bruk av fyrverkeri. Det er nemlig de samme stoffene som brukes i fyrverkeri som også brukes i dette prosjektet. Det ser kanskje litt annerledes ut, men det er de samme stoffene, sier Bøen.
I 150 kilometers høyde og oppover er det begrenset med luft og partikler, den eneste måten å måle vinder på i denne høyden er da å bruke disse kjemikaliene som sporlys.
Bøen forklarer at stoffene monteres inn i rakettene før de antennes høyt oppe i atmosfæren.
Slik så det ut da Andøya Space Center sendte opp raketter i fjor høst: Romeventyret på Andøy
Jobber mot bedre varsel av romvær
Å kalle dette nyttårsraketter blir likevel ei forenkling. Rakettene, som er av typen «Black Brant 11» er såkalte tretrinnsraketter som totalt veier 3,2 tonn hver og har en lengde på et sted mellom 15 og 20 meter.
– Målet er å få et bedre varsel av romvær. Vi blir stadig mer avhengige av teknologi rommet, som GPS, internett, meteorologi og miljøovervåkning, sier han.
Noe det som forstyrrer teknologien er nordlyset. Det er derfor rakettene sendes opp på den tiden av året hvor nattehimmelen er som mørkest og nordlyset er synlig.
– Dette var de siste oppskytingene for denne gangen. Vi starter opp igjen før jul, og da vil det bli skutt opp flere raketter fra både Andøya og på Svalbard, sier han.
