Narvik saksøkte staten for å få en større bit av nabokommunen – nå tar de saken til Høyesterett

Selv etter to tap i retten, vil ikke Narvik kommune gi seg i striden om hvor kommunegrensa skal gå.

Tirsdag 31. desember ble det nye skiltet på rådhuset i Narvik avduket. Midnatt fires flagget med ankeret på rådhuset, og et nytt flagg med kommunevåpenet for nye Narvik heises. Bjørn Kristian Kvandal på eiendomsforvaltning og ordfører Rune Edvardsen

På nyttårsaften i 2019 ble det nye skiltet på rådhuset i Narvik avduket, men forholdet til den gamle Tysfjord-grensa har forblitt kjølig.

Foto: Narvik kommune

Fra 1. januar i fjor var nye Narvik kommune et faktum.

Den består av de gamle kommunene Narvik, Ballangen og deler av Tysfjord. Noe av kommunen ble en del av Narvik. Resten gikk til Hamarøy i sør.

Med på kjøpet var også et av de største underskuddene i norsk kommunehistorie.

To ganger har fellesnemnda for nye Narvik kommune og Narvik kommune forsøkt å saksøke staten. Begge forsøkene ble til slutt avvist.

Senest i juli 2020 sa Ofoten tingrett at saken skulle avvises. Og Narvik ble dømt til å betale omkostningene.

Narvik anket, men den er nå avvist. Narvik-ordfører Rune Edvardsen mener saken reiser flere prinsipielle spørsmål som de vil ha en avklaring på.

– Vi mener at vi har de samme gode argumentene vi hadde fra starten av. Vi mener at dette må prøves for retten på høyeste nivå, sier han til NRK.

Mener de kan saksøke

Hålogaland lagmannsrett har konkludert med at søksmålet avvises på bakgrunn av manglende rettslig interesse.

I dommen viser retten til at «...kommunene står i et underordningsforhold til statsforvaltningen når de opptrer som offentlige organer, og at tilknytningen mellom partene dermed hindrer søksmålsadgang.»

– Vi har behov for søksmålsadgang for å sikre en domstolskontroll av vedtaket. Både på prinsipielt grunnlag, men også fordi vedtaket har store konsekvenser for kommunen, sier Edvardsen.

Rune Edvardsen

– Vi mener saken reiser prinsippielle spørsmål om kommuners søksmålsadgang og adgang til domstolskontroll av forvaltningsvedtak. Vi ønsker en avklaring på disse spørsmålene, sier Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap).

Foto: Mathis Eira / NRK

Han mener de har loven på sin side i det spørsmålet.

– Lagmannsretten slutter seg ikke til det. Men mener at Høyesterett eller lovgiver i så fall må ta stilling til spørsmålet for kommunen.

Slik Edvardsen oppfatter ordlyden, mener han det er ei oppfordring til å søke ei rettslig avklaring.

Forsøkte å kjøpe lukrative deler

Helt siden tidligere kommunalminister Monica Mæland varslet hvor grensa mellom nye Narvik og Hamarøy skulle gå, har det kokt rundt hvor delingen av Tysfjord skulle skje.

Til tross for et lokalt flertall, bestemte Mæland ei grense som innebærer at den mest ressursrike delen av Tysfjord – med oppdrettsanlegg, kraftverk og framtidige vindmøller – havner i nye Hamarøy. Og altså ikke i nye Narvik.

I 2019 tilbød Narvik seg å overta 120 millioner kroner i gjeld for å overta det lukrative området.

Hamarøy avslo blankt; Vi er ikke til salgs.

Også i fjor forsøkte Narvik seg på oppkjøp av deler av Hamarøy kommune. Men svaret ble det samme.

Parallelt med rettssaken foregår et arbeid i skjønnsnemnda. De skal se på hvordan gjeld og verdier fra Tysfjord skal fordeles.

– Vil det bli aktuelt å be om å kjøpe ut de inntektsgivende delene av gamle Tysfjord fra Hamarøy en tredje gang?

– Det har tidligere vært spilt inn som et forslag. Men Hamarøy har sagt nei. Foreløpig er saken i rettssystemet. Så lenge den er der må man bare vente. Vi har godtatt at skjønnsmeda ønsker å vente med delingsoppgjøret til grensefastsettingen er klar, sier ordføreren.

Regjeringen landet på alternativ D i hvor Tysfjord kommune deles mellom Narvik/Ballangen i nord, og Hamarøy i sør.

Regjeringen landet på alternativ D i hvor Tysfjord kommune deles mellom Narvik/Ballangen i nord, og Hamarøy i sør.