Hopp til innhold

Vil gi nabokommune 120 millioner kroner for å flytte grensa

Ni måneder etter at Tysfjord ble delt, er Narvik fortsatt uenig om hvor grensa skal gå. Nå frister de igjen nabokommunen med å overta gjeld for å flytte streken lenger sør.

Bygda Drag i tidligere Tysfjord kommune.

Tysfjord kommune er historie, men fortsatt gjenstand for uenighet mellom kommunene som overtok. Nærmere bestemt de ressursrike delene av den gamle kommunen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

1. januar i år var det slutt for 150 år gamle Tysfjord kommune.

Noe av kommunen ble en del av Narvik i nord, mens resten gikk til Hamarøy i sør. Med på kjøpet fulgte et av de største underskuddene i norsk kommunehistorie.

Lars Skjønnås

Rådmann Lars Skjønnås i Narvik kommune. Han mener inndelingen er urettferdig.

Foto: Nord universitet

I tillegg til en millionstrid om hvor grensa egentlig skal gå.

Nå frister Narvik på nytt Hamarøy kommune med å overta 120 millioner i gjeld. Dette for å få endret grensa som ble satt da Tysfjord ble delt, skriver Fremover.

– Den grensedragningen som er foretatt er ikke riktig. Den er blodig urettferdig, og den bør gjøres om på, sier Narvik-rådmann Lars Skjønnås til avisa.

Store inntekter

Det nesten helt folketomme området har et attraktivt vannkraftverk.

I tillegg er det verdifulle konsesjonsinntekter tilknyttet Sørfold vindkraftverk og havbruksfondsmidler fra flere oppdrettsanlegg.

Det er i forbindelse med sluttoppgjøret etter Tysfjord-delingen av tilbudet nå kommer.

– Området gir både kraftinntekter og inntekter fra havbruksnæringa, svarer rådmannen til NRK på spørsmål om hvorfor de vil endre grensa.

Uten at han ønsker å tallfeste verdien.

– Det genererer jo inntekter på lang sikt. Det er, slik vi oppfatter det, antakelig derfor staten flyttet det fra Narvik til Hamarøy.

PowerPoint-presentasjon

Alternativ D, som var Felleslistas og Sametingets forslag, fikk gjennomslag hos departementet.

Foto: Fylkesmannen i Nordland

Trusler om rettssak

Det var lenge enighet rundt sammenslåingen. Bråket startet da regjeringen viste kartet for hvor den nye grensa skulle gå. Det hele endte med trusler om rettssak.

Begrunnelsen fra regjeringen var at de ønsket å bygge to bærekraftige og sterke kommuner. Og at den minste kommunen, Hamarøy, skulle være sikret.

Tilbudet kommer ganske nøyaktig ett år etter at Hamarøy sa nei til nøyaktig samme bud.

Skjønnås understreker overfor NRK at grensedelingen ikke er hovedfokus, men at de ønsker å se på det på nytt når de uansett skal møtes tirsdag.

Han er også klar på at det ikke er noe ondt blod mellom kommunene.

– Har du ikke forståelse for at Hamarøy vil beholde området?

– Jo, helt klart.

Hamarøy: – Uaktuelt

Hamarøy er i dag oppført på Robek-lista. Det er en ordning for kommuner i økonomisk ubalanse der staten må godkjenne budsjett og nye lån.

Britt Kristoffersen (SP)

Ordfører Britt Kristoffersen (Sp) i Hamarøy kommune.

Ordfører Britt Kristoffersen (Sp) forklarer overfor NRK at de i fjor kom til en tverrpolitisk enighet om at det ikke var aktuelt å gå med på Narviks tilbud.

– Det er ingen endring hos oss. Vi forholder oss til at departementet har satt grensen. Hvis Narvik er uenig, får de ta det med statlige myndigheter.

Kristoffersen påpeker at de nå er opptatt av å få ferdig delingsoppgjøret, slik at de vet hvor mye gjeld de har fremover.

Deretter må de dekke inn gammelt merforbruk.

På spørsmål om hvordan økonomien etter Tysfjord ser ut, svarer ordføreren kjapt:

– Det vet jeg nesten ikke om jeg tør å kommentere. Men verken gamle Tysfjord eller gamle Hamarøy hadde spesielt god økonomi.

Rådmannen i Narvik er uansett klar på at de ønsker å få saken ut av verden.

– Hvis vi ikke blir enig, blir det sendt videre til noen over oss. Vi ønsker uansett å være gode naboer også i fremtiden.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.